TØFF KONKURRANSE: «I denne konkurransen kan en statsråd ikke fremme mer enn én stor prioritering med hell», skriver artikkelforfatteren. Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix
TØFF KONKURRANSE: «I denne konkurransen kan en statsråd ikke fremme mer enn én stor prioritering med hell», skriver artikkelforfatteren. Foto: Erlend Aas / NTB ScanpixVis mer

Fungerer ikke i praksis

Vi sliter med manglende forståelse for forskningens langsiktige verdi. I 2004 ble det sagt rett ut: «Den norske regjering burde skamme seg!» Det er å håpe at den nye regjeringen nå vil gjøre en slik dom til skamme.

Debattinnlegg

Takk til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) for svaret 29. oktober på mitt innlegg av 23. oktober: «SVs modell videreføres av Solberg». Han mener det er fornuftig å se utdanningsløpet under ett - fra barnehager til høyere utdanning og forskning, og at dette ikke er for mye å «gape over» for én statsråd. Ja, «Det kan virke som en god kunnskapsstrategi, … », slik jeg også sier i mitt innlegg. Men jeg påpeker videre at selv om flere SV-statsråder har fått prøve seg ved roret, har denne modellen « … i praksis vist seg å være en mislykket ordning for høyere utdanning og den grunnleggende universitsforskningen».

Flere personer med kjennskap til budsjettforhandlingene rundt statsministerens bord, har forsikret meg om at i denne konkurransen kan en statsråd ikke fremme mer enn én stor prioritering med hell. Det var dette jeg hadde håpet statsråden ville kommentere. Jeg spurte også om det finnes eksempler fra andre land på at en slik SV-initiert forskningspolitisk modell har vært vellykket for universitetsforskning og høyere utdanning. Heller ikke dette kommenterte statsråden.

Støttepartiet Venstre mener at vi trenger en egen forskningsminister, og dessuten at statsministeren selv må lede regjeringens forskningsutvalg for å tilkjennegi et overordnet ansvar for forskningspolitikken og for å kunne ha direkte innflytelse. Kunnskapsministeren skal riktignok ha en koordinerende rolle, men lykkes for eksempel ikke med regjeringsdepartementenes sektorforskning, slik Riksrevisjonen påpekte høsten 2012.

Det er på høy tid at Norge gjør slike grep for å bli en kunnskapsnasjon; våre styrende politikere må innse at god forskning avhenger av gode hoder. Vi må i mye større grad bli i stand til å rekruttere talenter fra utlandet og få dem til å bli her. Da må forholdene legges bedre til rette ved institusjoner som kan få til noe dersom ressursene er der. Opprettelsen av Senter for fremragende forskning (SFF) representerer nærmest det eneste positive i norsk forskningspolitikk de seinere år, men det har dessverre gått på bekostning av ressurser til andre gode forskningsmiljøer. Det må finnes betingelser for talentene til å realisere sin interesse og nysgjerrighet også utenfor SFF slik at det blir grobunn for mer kreativitet.

Vårt samfunn sliter med manglende forståelse for forskningens langsiktige verdi. I en internasjonal evaluering i 2004, ble det sagt rett ut: «Den norske regjering burde skamme seg!» Det er å håpe at den nye regjeringen ti år seinere vil gjøre en slik dom til skamme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook