TORGALLMENNINGEN: Ulikt mange andre funkisbygg, går Sundt i dialog med omgivelsene rundt seg.
Foto: Tommy Ellingsen
TORGALLMENNINGEN: Ulikt mange andre funkisbygg, går Sundt i dialog med omgivelsene rundt seg. Foto: Tommy EllingsenVis mer

Funksjonell handel

Varemagasinet Sundt brakte funkisarkitekturen til Bergen fra Europa.

NORSK ARKITEKTUR: Handelsguden Merkur skuer ut over Torgallmenningen.

Han står øverst på varemagasinet Sundts slanke søyle, som stikker opp over handelshusets tak og får bergenserne til å løfte blikket.  

- SUNDT ER ET prakteksempel fra landets stolte funkisepoke. Med sin modernistiske fremtoning ligger forretningsgården fint tilpasset Bergens sentrale byrom Torgallmenningen, sier Jan Carlsen, arkitekturskribent og medlem av Dagbladets arkitekturjury.

- Dette er et markant, svært gjennomarbeidet og helhetlig anlegg fra sin tid, sier Hanne Bauck, arkitekt i Arkitektgruppen Lille Frøen og medlem av Dagbladets jury.

Begge mener at beliggenheten sentralt i Bergen synliggjør bygget og dets renskårne form.

Det er bygd i betong, med bærende søyler innvendig og en lettere fasade hengende utenpå.

Langsiden vender mot Torgallmenningen. En inntrukket første etasje, under en baldakin, er rammet inn av store utstillingsvinduer, i et sammenhengende bånd av glass rundt bygget.  

I ETASJENE OVER baldakinen markeres hver etasje med nye, smalere vindusbånd, innfattet av jern. Men disse linjene stanser før de når hjørnene, slik at hver vegg framstår som en enhet for seg, noe som understrekes av ulike takhøyder mot Starvhusgaten og Torgallmenningen.

På hjørnet mellom Starvhusgaten og Torgallmenningen blir dessuten de horisontale linjene brutt opp av et vertikalt felt av glass og gitter, toppet av den røde Sundt-logoen og flankert av søylen med Sofus Madsens Merkur-statue.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den tårner nær 40 meter over bakken.

HANDELSGUDEN: Merkur topper varemagasinet Sundts karakteristiske søyle.
Foto: Tommy Ellingsen
HANDELSGUDEN: Merkur topper varemagasinet Sundts karakteristiske søyle. Foto: Tommy Ellingsen Vis mer

Per Grieg mente selv at denne søylen var avgjørende for bygget, og han vurderte flere ulike plasseringer av den.

«Utformingen av søylens topp anser jeg som byggets viktigste arkitektoniske punkt, dets dekorative tyngdepunkt, som vil virke bestemmende på hele byggets utseende», skrev han i 1937.

DET TOK TID før bergenserne vente seg til det nye handelshuset. I opphissede leserbrev i Bergensavisene ble Sundt & Co kalt «uskjønt», «en klosset langkake», «en margarinkasse» og «skrip».

- Det har blitt oppfattet som arrogant. I mine øyne er det ikke det, fordi det ulikt mange andre funkisbygg evner å gå i dialog med omgivelsene. Slik sett er det et enestående eksempel fra denne perioden, sier Kristin Jarmund i Kristin Jarmund Arkitekter AS og Dagbladets arkitekturjury.

Hun mener at byggets proporsjoner og utsøkte detaljering gjør Sundt til ett av Norges fineste eksempler på funkisarkitektur.

Særlig har hun sans for hjørnetegningen med vindusfeltet, logoen og den høye, slanke søylen som både samler og bryter med de horisontale linjene i bygget.

- Norges flotteste hjørne, sier Kristin Jarmund.  

DA SUNDT VAREMAGASIN ble bygd, hadde funkisarkitekturen vært en europeisk trend i flere tiår, og Per Grieg studerte stilens hovedverk gjennom studiereiser sammen med Sundt-firmaets direktør Arthur H. Norill.

Willem Dudoks varehus De Bijenkorf i Rotterdam fra 1931 ble en særlig sterk inspirasjonskilde, men Grieg fant også elementer han ville bruke i andre bygg, blant annet Rådhuset i Hilversum, som også er tegnet av Dudok.

- Sundt oppsummerer funksjonalismen like før utbruddet av andre verdenskrig, et rendyrket internasjonalt formspråk som begynte omkring 1905-10 i Frankrike, Tyskland og Holland, sier Jan Carlsen.

VINDUSBÅND: Da Sundt ble bygd, ga rekkene med vinduer overlys til varehusets spesialbygde interiører. Nå kan de bare beundres utenfra.
Foto: Tommy Ellingsen
VINDUSBÅND: Da Sundt ble bygd, ga rekkene med vinduer overlys til varehusets spesialbygde interiører. Nå kan de bare beundres utenfra. Foto: Tommy Ellingsen Vis mer

DA DET ÅPNET 18. juli 1938 var alt interiør i Sundts Varemagasin tegnet spesielt for bygningen: Glassdisker, reoler, lamper, utstillingsarealer, synlige skredderverksteder.

Bergenserne kunne la seg imponere av rulletrappene, de runde, rause bæresøylene og av tesalongen i femte etasje, som både hadde et åpent galleri der man kunne se nedover i bygget og et overlysvindu i taket.

Butikkene lengre ned var åpne, lyse og luftige og man hadde fri utsikt mot Starvhusgaten gjennom det vertikale vindusfeltet. De horisontale vindusbåndene ga overlys til butikkhyllene.

Senere er interiøret drastisk forandret. Innsiden har flere ganger blitt pusset opp og nye vegger er satt opp. Dagens Sundt består av fem etasjer med motebutikker og to etasjer med kontorer.

Men utsiden kan ikke lenger endres. I 1988 ble Sundts fasade fredet av Riksantikvaren.