DENNE UKA LANSERTE  Nasjonal institusjon for menneskerettigheter en forskningsbasert temarapport om gjennomføringen av soveforbudet og hvorvidt dette er i tråd med de internasjonale menneskerettighetene Norge har forpliktet seg til å respektere. Foto: NTB scanpix
DENNE UKA LANSERTE Nasjonal institusjon for menneskerettigheter en forskningsbasert temarapport om gjennomføringen av soveforbudet og hvorvidt dette er i tråd med de internasjonale menneskerettighetene Norge har forpliktet seg til å respektere. Foto: NTB scanpixVis mer

Funnene som er funnet i den nye rapporten om soveforbudet, er så alvorlige at de fordrer politisk endring

Vi anbefaler at Oslo kommune opphever det nåværende forbudet.

Meninger

For to år siden vedtok Oslo bystyre et omfattende forbud mot å overnatte på offentlige steder («soveforbudet») i Oslo. Saken var omstridt. Byrådet fremhevet problemer knyttet til økningen av fattige tilreisende fra EU land, mens mange frivillig organisasjoner, Likestillingsombudet og bystyrets mindretall hevdet at forbudet var et brudd på menneskerettighetene.

Noen dager senere ved et privat initiativ, ble det gjennomført en stor sove ute-aksjon i Sofienbergparken. Politiet nølte med å arrestere demonstrantene. Siden den gang har saken fått lite medieomtale. Politiet har imidlertid vært svært aktive i Oslos gater.

Denne uka lanserte vi en forskningsbasert temarapport om gjennomføringen av soveforbudet og hvorvidt dette er i tråd med de internasjonale menneskerettighetene Norge har forpliktet seg til å respektere. Vi har intervjuet 81 personer som bor på gata (både norske og utenlandske), sendt brev til en rekke offentlige instanser, sett på prosessen før forbudet ble vedtatt og vi har evaluert rettspraksis fra EU, FN og andre vestlige land.

Tallene er klare: forbudet blir håndhevet hver dag. Tall fra politiet for mai til juni i fjor viser at 679 mennesker ble kontrollert, 140 bortvist, 55 pågrepet, og 39 anmeldt for brudd på soveforbudet.

I tillegg, og til tross for politiuttalelser i media, blir forbudet håndhevet året rundt. I de kaldeste vintermånedene blir folk vekket av politiet midt på natten og vist bort. Som en sa til oss «Vi ble vekket kl. 4 og truet med fengsling. Dette hendte i desember og det var fryktelig kaldt … Jeg spurte om hvor vi kan gå mens det regnet. De sa bare ‘dra’.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rapporten presenterer tre spesielt alvorlige funn. Det første gjelder diskriminering. Det er usikkerhet om intensjonen bak soveforbudet kan sies å være diskriminerende. Selv om enkelte politikere holdt fast ved at vedtaket kun skulle rette seg mot utlendinger, var Venstre klar på at soveforbudt måtte håndheves på en ikke-diskriminerende måte.

Det er imidlertid klart at soveforbudet praktiseres diskriminerende. Det er rettet mot utlendinger og romfolk spesielt. Våre tall viser at sannsynligheten for å bli bortvist er dobbelt så stor for utlendinger som for nordmenn. Selv om mange av de utlendingene vi kom i kontakt med var romfolk, er det også mange fra Romania, Polen, Spania og andre land som sover i Oslos gater.

Dessverre ser det ut til at hudfarge er en viktig faktor. Sjansen for hyppige bortvisninger er to ganger så stor for romfolk og de med afrikansk bakgrunn, som for alle andre grupper. Disse gruppene var også tre ganger mer utsatt for å bli fratatt eiendeler og ID-kort i forbindelse med bortvisninger.

Det andre funnet vårt er at oppførselen blant en del politifolk - men ikke alle - er problematisk. Det er flere tilfeller der politiet har oppført seg på en uakseptabel måte.

Flere av de vi intervjuet, hvorav mange romfolk, beskrev bortvisninger der politiet hadde kommet med rasistiske kommentarer, vold og inndragelse av identitetsdokumenter. Det er med andre ikke snakk om noen få enkelttilfeller.

Bruken av rasistiske kommentarer går igjen i mange av intervjuene. Her er et eksempel: «De [politiet] sa til oss ‘dra til Romania’. De tok oss bort og deretter kom … [Rusken] de tok alt med seg: kofferter, klær og dyner. Vi ble gjentatte ganger spurt om identifikasjon, vi ble og ransaket. Det ble sagt ‘faen ta dere, romere’, ‘om du ikke liker det her, dra tilbake til Romania.’»

Samtidig var det mange som påpekte at en del politifolk var høflige og nærmest unnskyldende da de ba folk om å flytte på seg.

Rapporten avdekker også en annen svært problematisk politipraksis. De fleste romfolk som ble intervjuet fortalte å ha blitt tatt av politiet og dumpet i skogene utenfor Oslo (og i ett tilfelle utenfor Norge). Slike hendelser skjedde i all hovedsak før innføringen av Oslo-forbudet og to av sakene ble etterforsket av Spesialenheten. Spesialenheten stilte seg sterkt kritisk til denne type politipraksis, men det kan se ut som om praksisen var systematisk og ikke begrenset til enkelttilfeller.

Rapportens tredje hovedfunn er at bestemmelsen ikke ivaretar det nødvendige minstemål av respekt for retten til privatliv og bevegelsesfrihet.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) er tydelig på at når mennesker bortføres fra der de bor eller sover må man ta hensyn til disse rettighetene. Hver bortvisning må rettferdiggjøres i lys av den aktuelle situasjonen og gjennomføres på en rimelig og respektfull måte. Det er spesielt problematisk og høyst usikkert om det er akseptabelt å kriminalisere overnatting på gata for personer som ikke har andre alternativer.

I politivedtektens ordlyd er det ingen krav om slike avveininger. Vårt materiale viser at det heller ikke gjøres i praksis. Unntaket er bortvisninger som gjelder nordmenn.

Bystyret og politiet har dertil tolket vedtaket veldig bredt. Politiet bortviser også folk som sover i private biler. Det kommer frem i vedtakets forarbeider at politikerne tolket vedtaket til å ikke skulle omhandle private steder og motorvogner. Slik har det ikke blitt praktisert.

Før forbudet ble innført ble det rapportert enkelte tilfeller hvor det var problemer med forsøpling og spenninger i noen nabolag knyttet til dette. Disse tilfellene fikk stor mediedekning. Soveforbudet ble ansett å være en løsning som kunne redusere antall fattige utlendinger som overnattet ute på gaten i storbyen samtidig som det reduserte antallet tiggere. Funnene som er nevnt, er imidlertid så alvorlige at de fordrer politisk oppfølging og endring.

Vi anbefaler at Oslo kommune opphever det nåværende soveforbudet mens man undersøker de problematiske effektene på hjemløse. Videre må det sikres at bortvisninger i framtida reguleres og gjennomføres i tråd med menneskerettighetene.

Oslo kommune og den norske regjering kunne med fordel se til Sverige. Stockholms politi synes å bruke en mer nyansert tilnærming til bortvisninger. I tillegg har den svenske regjeringen utnevnt en nasjonal koordinator som skal sikre en bedre og mer koordinert lokalpolitikk rettet mot tilreisende EU-borgere, samt at penger som er sendt til Romania blir benyttet til effektiv fattigdomsbekjempelse.

Som politiet selv påpekte i svar på vårt brev: dette er hovedsakelig et sosialt og ikke et kriminelt problem. Det er noe politikken kunne og burde reflektere i større grad.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook