Fusjonens pris

Da Avisa Nordland kom på gata, var det blitt to kroner dyrere å kjøpe avis i Bodø, et håndfast bevis på at 90 år med aviskonkurranse i byen var opphevet. Og økonomisk er jo avisa en suksess. Den er enerådende på dagsavismarkedet i hele Salten og naturligvis uunnværlig for abonnenter og annonsører. Den direktøren som ikke klarer å tjene penger i et slikt marked, er ennå ikke oppfunnet.

  • Men journalistisk er avisa en skuffelse. Som fast leser må jeg tilstå at den er pen å se på, med tiltalende design. Men den framstår som baktung, ei avis som først og fremst dyrker lokalpatriotismen og hittil ikke har forarget eller engasjert med saker som skaper bred debatt.
  • Jeg har bladd litt i presseklipp fra tida rundt nyttår, da A-pressen og HT-gruppen/Schibsted besluttet å legge ned Nordlandsposten og Nordlands Framtid og inngå ekteskap i Bodø. Det var ei løfterik tid: Fusjonistene mente det endelig ville bli mulig å sette søkelyset på maktforholdene i Nordland. Leserne ble lovet mer pågående journalistikk. Det er nettopp derfor avisa nå fortjener litt ekstra oppmerksomhet.
  • Det spørs vel om direktører og ordførere i Nordland har noen grunn til å skjelve i buksene etter sju måneder med storavis i Bodø.
  • Det betyr naturligvis ikke at ei monopolavis aldri leverer kvalitetsjournalistikk. Sett med denne rapportørens øyne er noe i Avisa Nordland riktig bra: For eksempel en dokumentarserie om Narko-Bodø. Avisa var nyhetsledende på saken om de to jentene som solgte sin venninne til en mann. Og sjøl er jeg veldig svak for Bjørn Erik Olsens fabelaktige bilder på side 3.
  • Men pressefolk liker å tro at konkurranse skjerper sansene. Det kan være noen andre der ute som jakter på den samme nyheten. Dette vet antakelig reporterne i Avisa Nordland alt om, siden de før jobbet i en konkurransesituasjon som var blant landets tøffeste.
  • Kanskje har gløden sloknet i et avishus som ble reist på ruinene av to tradisjonsrike aviser som ingen av medarbeiderne ønsket å avvikle?
  • Bodø hadde to lokalaviser med tidvis ulike beskrivelser av lokalsamfunnet rundt seg. Det var ikke minst et gode for lokaldemokratiet.
  • Og her kan man like gjerne sitere Alf Hildrum, A-pressens toppsjef: «De lokale avismonopolene er problematiske for de kvalitative mål vi bør legge for nyhetsformidling og den offentlige meningsdannelse i Norge. Får vi en sammenhengende kjede av slike avismonopoler fra nord til sør, blir Norge et fattigere land å leve i, med dårligere kår for kreativitet, meningsbryting og åndelig vekst.»
  • På et eller annet tidspunkt har kanskje Hildrum funnet ut at hensynet til eiernes interesser er viktigere enn hensynet til mangfoldet og leserne i Bodø og omegn.