Fuskefanten sjøl

HELDIGVIS er ikke verden bare svart og hvit. Dessverre ser det slik ut i Kjetil Rolness forbløffende strev for å påvise utbredt ekstremfeministisk propaganda i verdens nest mest likestilte land. Vi har ennå ikke godt nok empirisk materiale til å avsløre den hele og fulle sannhet om vold i nære relasjoner. Men tall og statistikk kan brukes til så mangt, som Rolness illustrerer på en glimrende måte med sine innlegg i Dagbladet 22. og 27.2. Han er lei av fusk og fanteri, og er rett og slett indignert over å bli anklaget for å drive med det samme sjøl. Fuskefanten har jo ikke løyet, bare plukket litt selektivt og lagt på noen ladede ord.

JA, DÅRLIG forskning har blitt brukt til både å over- og underdrive problemet menns vold mot kvinner. Det er ingen bragd å finne eksempler på dårlig journalistikk på statistikk. Vi er ikke uenige om de faktiske tallene; en av fire norske kvinner utsettes for vold fra sine menn. Selvsagt er flere faktorer relevante for å forklare hvorfor noen slår. Rolness påstår at «antall mannlige ofre viser kjønnsmaktperspektivets sørgelige begrensning». Når fem ganger så mange kvinner som menn blir utsatt for grov fysisk vold fra en partner, burde likevel sosiologen innse at dette også kan ha noe med kjønn å gjøre. Kanskje burde han selv søke forskningsmidler for å finne sannheten.Rolness sitt svar til meg viser så altfor godt hvorfor vi i Fett ønsker å bruke diskusjonstida med andre feminister på konkrete saker, istedenfor å stemple hverandre som ekstremfeminister og diskvalifisere hverandre fra debatt. Det betyr ikke at vi alltid er enige. Derimot betyr det at vi ønsker å komme ut av grøfta og i stedet diskuterer veien framover. Jeg velger derfor å ta med meg ett utsagn fra Rolness; «partnervold er altså et utbredt og alvorlig problem». Det er på tide å titte opp av skyttergraven. Jeg er lei av å leke fuskefanten peker på.