Fuskelista Arne Næss

Ønsker du å imponere med din kulturkunnskap? I ukas fuskeliste får du vite alt du trenger for å holde i gang en samtale om:

Aktuell : Lå ikke boka hans, «Livsfilosofi», under juletreet ditt, er det enten fordi dine venner er begrenset, eller fordi de tror du er det.

Handler om : Hvordan en filosof, som har viet livet sitt til rasjonell tenkning, endelig innså følelsenes betydning. Den lett akademiske versjonen av superselgeren «Veien blir til mens du går». Kunne hett «Arnes verden».

Begrunnelsen : «Når jeg nærmer meg de nitti, kan jeg si at jeg har hatt et liv.» Og: «Det er underlig at når døden ikke er noe fremmed, åpner en seg kanskje mer for livet i dag.» Næss hevder at altfor få reflekterer over sitt eget liv. Selv er han kommet til at sterke følelser i overraskende grad har styrt hans eget.

Hvilken Arne? Nei, det er ikke han som er gift med Diana Ross. Dette er onkelen. Begge klatrer i svimlende høye fjell.

Vidunderbarn : Nestoren i norsk filosofi var i sin tid Universitetets unge supermann. Som barn samlet han på store tall (han skjønte ikke at det fantes uendelig mange av dem), og i en alder av 12 år studerte han sosialøkonomi (for å være sammen med storebror, som forsket på konjunktursvingninger). Han ble den yngste professoren ved Universitetet i Oslo. Han var 27 år, bråmoden og lynende intelligent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forbilder : Den indiske statsmannen Gandhi, filosofen Spinoza, Mor Teresa og kong Olav.

Det gode liv : Fjellet. Hallingskarvet er «det gode, lange livs far». Arne Næss mistet sin egen far som ettåring.

Privatliv : Gift med japanske Kit-Fai, som han også jobber sammen med. «Livsfilosofi» er dedisert til henne.

Politisk ideologi : Pyrrhonisk skeptisisme. Hvis ikke dette umiddelbart ringer en bjelle: Man stiller seg absolutt og prinsipielt åpen for at alle muligheter kan inntreffe i framtida. Kan også kalles possibilisme. Kjekt å ha som grunnholdning hvis man for eksempel sitter fast på en fjellhylle og lurer på om man må bli sittende der til man langsomt sulter og tørster i hjel. (Et typisk Næss-eksempel.)

Doktorgradsavhandlingen, skrevet da Næss var i begynnelsen av 20-åra, het «Erkenntnis und wissenschaftliches Verhalten». Der argumenterte han for at grunnlaget for våre teorier må være erfaring - en såkalt radikal empirisme. Næss har selv i ettertid sagt at avhandlingen nok kan virke pretensiøs.

I praksis : Interessen for økologi og ikkevold gjorde ham til Mardøla-demonstrant og Alta-aktivist. Bøtelagt strengt med den begrunnelse at en mann i hans posisjon burde vite bedre.

Mest kjente bøker : «Gjør det vondt å tenke?», «Økologi, samfunn og livsstil», «Hvilken verden er den virkelige?» og lærebøkene til forberedende prøver ved universitetet.

Preget ungdommen : «Filosofiens historie» og «Noen elementære logiske emner» var i hele etterkrigstida, og inntil for noen få år siden, pensum til examen philosophicum ved norske universiteter. Men selv de som strøk i logikk, og har utviklet et livslangt hat til formelen «hvis p, så q», kan ha glede av den nye boka. Ikke et logisk emne å se.

Til å stole på? Næss mener, og har ment, mye rart. Det er ikke alltid lett å se noen rød tråd. Det beste rådet kommer fra hans biograf, Inga Bostad: «Ikke ta Arne Næss' ord om Arne Næss for god fisk!»

Sitatet : «Slik jeg oppfatter ratios stemme, taler den ikke til oss i ord. Vi fårderimot en klar følelse av hva det riktige valget er.»

Arne Næss