Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fuskelista: Henrik Wergeland

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kjære landsmenn (nye og gamle)

AKTUELL: I morgen er det 166 år siden den aller første 17. mai-talen. Den ble holdt i Oslo av en ung mann ved navn Henrik Wergeland. Den 25 år gamle dikteren hadde lagt ned et stort engasjement for å skape en verdig markering av Norges grunnlovsdag, og han må ha vært stolt da han endelig fikk holde sin tale.

BEGYNNELSEN OG SLUTTEN: Henrik Wergeland ble født i Kristiansand i 1808. Da han var ni år, flyttet familien til Eidsvoll. Året etter ble unge Henrik sendt til hovedstaden for å gå på skole, han studerte teologi ved universitetet og ble raskt en av de mest markante skikkelsene i tidas studentmiljø. Men det var dikter han ville bli. I årene som kom, forfattet han helt eller delvis om lag 70 litterære verker, med en spennvidde fra romantisk kjærlighetslyrikk, via politiske pamfletter, selvbiografiske nedtegnelser og historiske redegjørelser, til filologi, botanikk og teologi. Henrik Wergeland ble bare 37 år gammel. Han døde av tuberkulose i 1845.

NASJONALROMANTIKEREN: I dag regnes Henrik Wergeland som Norges nasjonalpoet, og tida han levde i, var da også preget av en sterk nasjonalfølelse. Wergeland ble raskt grepet av tidsånden, han var opptatt av norsk kultur og historie og at Norge skulle utvikle seg i selvstendig retning bort fra dansk påvirkning. Han kjempet for språklig og kulturell løsrivelse fra Danmark, han skrev lærebøker og folkeopplysningsskrifter, han opprettet de første folkebibliotekene og han arbeidet for å skaffe jødene adgang til Norge.

«ENIGE OG TRO TIL DOVRE FALLER»: Eidsvoll, 1814, tre år før familien Wergeland flyttet dit fra Kristiansand. Norge hadde vært i union med Danmark i over 400 år, men tidligere det samme året hadde den danske kongen avstått Norge til Sverige. Denne våren sammenkalte Danmarks øverstkommanderende i Norge, Christian Frederik, 112 representanter fra de sørlige delene av landet til forhandlinger om en egen norsk grunnlov. En av representantene var Nicolai Wergeland, Henriks far.

STELLA: Som forfatter er Henrik Wergeland i dag mest betydningsfull som lyriker. Diktene hans var sterkt preget av de romantiske strømningene i europeisk diktning, men stilen var omdiskutert, og den spontane og impulsive måten å skrive på ble blant annet sterkt kritisert av dikterkollegaen Johan Sebastian Welhaven. Gjennomgangstemaet i Wergelands lyrikk er idealkvinnen Stella (av latin, stjerne), skapt av Wergelands ulykkelige kjærlighet til en kvinne ved navn Hulda Malthe. I diktene kompenserer Wergeland for sitt kaotiske kjærlighetsliv ved å skape en fantasiverden der han forenes med Stella.

CAMILLA COLLETT: En annen viktig kvinne i Wergelands liv. Camilla Collett het Wergeland som pike, hun var Henriks fem år yngre søster. I 1855, ti år etter brorens død, ga hun ut romanen Amtmandens døtre , som fikk stor betydning for kvinnesaken i Norge. Det ulykkelige kjærlighetsforholdet til Henrik Wergelands dikterkollega og bitre fiende Johan Sebastian Welhaven fikk også avgjørende betydning for Camilla Colletts utvikling som forfatter. Hun døde i 1895, 82 år gammel.

DEN «VELSIGNETE BLANT DAGE»: Det er ikke minst takket være Henrik Wergeland at du i morgen kan ta på deg finstasen og feire Norges nasjonaldag. Mer enn noen andre var det han som definerte 17. mais innhold som Norges nasjonaldag, ikke minst som barnas dag. Det var Henrik Wergeland som skrev det som i dag betegnes som barnas nasjonalsang, «Vi ere en nasjon vi med».

Da han selv var ung gutt, hadde Henrik Wergeland et eksemplar av Grunnloven på veggen på gutterommet på Eidsvoll.

«Jeg er Grunnlovens seks år eldre bror,» pleide han å si.

Henrik Wergeland