Futuristisk museumssuksess

BILBAO (Dagbladet): Etter et halvt års drift er Bilbaos nye flaggskip, Guggenheim-museet, en formidabel suksess - så vel kunstnerisk som kommersielt. Arkitekt Frank A. Gehrys kjempebygg ble realisert i henhold til både tidsfrist og budsjett, og med en prislapp tilsvarende halvparten av en tenkt norsk Vestbane-opera.

- Skal dere bygge ny opera i Oslo, sier du? Da gjelder det å være rask i beslutningsprosessen, og ta kritikerne på senga! Nerea Abasolo er informasjonsansvarlig ved Guggenheim-museet i Bilbao, og lykkelig uvitende om norske forhold. Derimot vet hun en del om effektiv og visjonær kulturpolitikk.

For rundt ti år siden befant industri- og gruvebyen Bilbao seg i en dyp økonomisk krise, og de lokale baskiske myndighetene forsto at miljø og infrastruktur trengte omfattende fornyelse. Man bestemte seg for å sette i verk en storstilt handlingsplan, utelukkende finansiert med regionale midler, og med økonomisk ramme på 10 milliarder kroner.

Målet var, og er fremdeles, å gjøre byen til et internasjonalt senter for høyteknologisk utvikling. Innlemmet i dette utformet man så en separat kultur- og miljøplan, der Guggenheim-museet ble det internasjonale flaggskipet. Man valgte med andre ord å la det kunstneriske lede an, for på den måten å fange verdens oppmerksomhet. Noe som har lykkes over all forventning.

Skepsis

- Det var en god del lokal skepsis til å begynne med, forteller Nerea Abasolo. - Men den forstummet ganske snart, fordi man håndterte det hele på en offensiv måte. Det ble utlyst en lukket internasjonal arkitektkonkurranse, med tre innbudte firmaer, og dette gjorde prosessen rask og effektiv. Unngå derfor for all del store, åpne arkitektkonkurranser hvis dere skal ha opera i Oslo!

Dessuten arrangerte vi turer for publikum rundt i anleggsområdet, slik at folk forsto hva slags prosjekt de hadde med å gjøre. Da snudde folkemeningen fra skepsis til entusiasme, og slik har det vært siden. Folk føler at byen deres er i forandring til det bedre.

Fordums storhet

På veien fra Bilbaos beskjedne flyplass kan man imidlertid komme i skade for å føle seg hensatt til det gamle Øst-Tyskland eller deromkring. På alle kanter ligger nedslitte fabrikkbygninger, med defekt maskinpark og knuste vinduer. Elven Ria de Bilbao, som snor seg langs veien og gjennom byen, er gjørmete og usedvanlig lite appetittlig. Rustne verftskraner vitner om tidligere tiders skipsfart, og ruver nå som skrapmonumenter over fordums storhet.

Men bildet skifter. På vei inn mot sentrum runder man en sving, der man møtes av et storslagent syn. I forlengelsen av industribeltet langs veien ligger Guggenheim-museet, med på samme tid både skipsliknende og organiske former. Bygningens kjempemessige dimensjoner dominerer omgivelsene, men glir også overraskende naturlig inn i terrenget - noe som understrekes ved at den største utstillingsfløyen til og med er plassert under og til dels rundt en seksfelts motorveibro fra Franco-tida. I parentes bemerket et eksempel på at moderne praktbygg - la oss si en opera - utmerket godt lar seg tilpasse bestående arkitektur. Når altså bare vilje og kompetanse er til stede.

Sentralt plassert

Nerea Abasolo understreker videre at museets plassering, nesten i hjertet av byen og samtidig knyttet til det gamle fabrikkområdet, er viktig i forhold til både miljøutvikling og kontinuitet. Når man presenterer henne for norsk operadebatt, ser hun en delvis parallell til Bjørvika-alternativet hva angår ideen om byutvikling. Samtidig understreker hun at Guggenheim-prosjektet har vært avhengig av en sentral tomt, som lå der klar til bruk - uten for mye grunnarbeide.

- Valg av perifere tomter innebærer alltid en risiko for døde og folketomme omgivelser på kveldstid, legger hun til. - Poenget må jo være å tiltrekke seg et stort publikum, slik vi har gjort her.

I henhold til første halvårs driftsresultat er da også Guggenheim-museet en publikumsmagnet av de sjeldne. Antall besøkende så langt, til sammen over 600000, er tre ganger høyerere enn forventet - i tillegg til at støtten fra næringsliv og private medlemmer er tredoblet i forhold til budsjettet. Husets korte historie er nesten utelukkende preget av suksess.

Folkelig appell

Her finnes sentrale arbeider av blant andre Richard Serra, Jenny Holzer, Magdalena Abacanowitz og Damien Hirst - mens særlig kitsch-kunstneren Jeff Koons har oppnådd uventet folkelig appell, med en åtte meter høy, utendørs hundehvalp-skulptur laget av blomster. Bygningen i seg selv regnes for øvrig blant vårt århundres mest spennede monumentalbygg, og utmerker seg ikke minst i forholdet mellom form og funksjon. Og på samme måte som eksteriøret står til omgivelsene, slik er museets innvendige rom også preget av balanse og harmoni. Til tross for mildest talt generøse dimensjoner, med et over femti meter høyt atrium i sentrum, er inntrykket like fullt menneskevennlig og harmonisk. Det hele er lekent og ytterst profesjonelt, og velsignet fritt for selvhøytidelighet.