Fy deg, slemme Norge

Er det mer typisk norsk å være dårlig enn god?

LOBOTOMERING 1947.  «Hvis insulin og elektrobehandling ikke formår å bryte ondartede assosiasjoner, er operasjonskniven det siste håpet,» het det i den medisinske propagandaen. En av de verste skamplettene i Norgeshistorien, var den omfattende lobotomeringen som foregikk ved norske sinnssykehus. FOTO: R. Hutton / Aktuell / NTB SCANPIX
LOBOTOMERING 1947. «Hvis insulin og elektrobehandling ikke formår å bryte ondartede assosiasjoner, er operasjonskniven det siste håpet,» het det i den medisinske propagandaen. En av de verste skamplettene i Norgeshistorien, var den omfattende lobotomeringen som foregikk ved norske sinnssykehus. FOTO: R. Hutton / Aktuell / NTB SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ANMELDELSE: Det lyder nesten for godt til å være sant. At det i jubelåret 2014 — mens vi overlesses av beundrende, navlebeskuende selvskryt fordi det er «nøyaktig» 200 år siden man på Eidsvoll gjorde et mislykket forsøk på å vri seg unna stormaktenes spill — er mulig å lansere en bok der hele begeistringen snus på hodet.

En bok der vi møter et Norge på vrangen, et Norge som bør skamme seg.

Godhetsideologi Dette er velkommen lesning, særlig for en som meg, som har vokst opp i et land der alle vet at alt er bare dritt.

Det er to unge menn som har skrevet boka, begge med mastergrader i sosialvitenskaper, begge med fartstid i Amnesty International, avdeling Blindern, Oslo. De har interessert seg for Afghanistan og Egypt, menneskerettigheter, NATO og flyktningspørsmål. Det er lett å tenke seg at de har fått vond smak i munnen av den norske godhetsideologien når den er blitt utprøvd mot de politiske realitetene i konfliktområder.    Allslags betenkeligheter Boka behandler et bredt spekter av betenkeligheter. Vi får møte torturmetoder og bødler fra 1800-tallet, med brutale overdrivelser i strafferammer og soningsvilkår — og trådene derfra fram til vårt tids justismord. Vi får kjennskap til fortidens trangsynte sensur av frilynte og antireligiøse skrifter, skrevet av folk som gikk inn for «den frie kjærligheten», som det dengang het. Vi møter tyskertøser og frontsøstre, vi blir presentert for de sleipe manøvrene rundt Nortraship-fondet, vi får se hvordan de beryktede beredskapslovene ble til.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer