STORE FAR: Livet går sin vante gang i Egypt, mens valgplakaten for Abdel Fattah al-Sisi forkynner at landets sikkerhet avhenger av ham. Foto: Amr Nabil/AP/ NTB Scanpix
STORE FAR: Livet går sin vante gang i Egypt, mens valgplakaten for Abdel Fattah al-Sisi forkynner at landets sikkerhet avhenger av ham. Foto: Amr Nabil/AP/ NTB ScanpixVis mer

Fy farao for et spennende presidentvalg i Egypt

Denne uka lar Egypts president Abdul Fattah al-Sisi seg velge til president for en ny fireårsperiode. Men det er mange skjær i sjøen.

Kommentar

Da Hosni Mubarak for sju år siden trakk seg som egyptisk statsoverhode, lød jubelbrølene på Tahrir-plassen i Kairo, den egyptiske revolusjonens episenter. Nå er det bare lyden av tutende bilhorn man kan høre der.

Mubaraks militære etterfølger har ikke bare visket ut sporene etter den arabiske våren i Egypt. Han er blitt en enda større diktator enn den av mange hatede forgjengeren.

Når valglokalene i dag åpner, har egyptiske velgere to kandidater å velge mellom, president Abdul Fattah al-Sisi og Moussa Moustafa Moussa. Men velge og velge, fru Blom, Moussa er al-Sisis støttespiller og stiller bare opp for å gi valget en slags demokratisk legitimitet. Han leder Ghad-partiet som støtter al-Sisi og annonserte sitt kandidatur et kvarter før fristen gikk ut 29. januar. Da hadde president al-Sisi enten arrestert eller skremt vekk de andre ledende egypterne som hadde sagt de ville stille opp mot den sittende presidenten.

Man vet ikke om man skal le eller gråte når man ser de statskontrollerte egyptiske mediene omtale valget som starter i dag og som avsluttes onsdag. Egypt framstilles naturligvis som et demokrati med frie valg der velgerne oppfordres til å stemme – for å bestemme Egypts framtid. Den framtida er allerede så avgjort at de to, al-Sisi og hans gode venn Moussa, ikke engang har møttes til debatt. For hva skulle de være uenige om?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Feltmarskalk al-Sisi var forsvarsminister da han i juli 2013 gjennomførte et kupp som styrtet Egypts valgte president Mohammed Morsi fra Det muslimske brorskap. Som takk for at Morsi ga ham statsrådsposten, puttet al-Sisi Morsi i fengsel, der han under isolasjon soner et par-tre forskjellige livstidsdommer. I 2014 ble al-Sisi valgt til president med litt over 96 prosent av stemmene – slik det sømmer seg en arabisk diktator. Men den gang hadde han i hvert fall reelle motkandidater.

Under al-Sisi er Egypt blitt et enda mer totalitært land enn tilfellet var under Mubarak. Tusenvis av mennesker er arrestert, og dette gjelder ikke bare ledere og vanlige medlemmer av Det muslimske brorskap. All opposisjon slås ned på. Hundrevis av mennesker er forsvunnet, tortur er vanlig, partier er forbudt, aviser og tv-stasjoner er stengt og hundrevis av nettsteder er blokkert. Alt i det godes navn, for «å beskytte» Egypt mot terrorisme og annen «undergravende» virksomhet.

Når al-Sisi går inn i sin andre presidentperiode, har han to store utfordringer, økonomi og sikkerhet. Selv om mange økonomiske piler peker oppover, både når det gjelder vekst og investeringer, er ikke det noe som kommer den jevne egypter til gode. Derfor er utfordringen å forhindre nye folkelige opprør.

Den såkalte islamske stat, IS, har etablert seg i den nordlige delen av Sinai-halvøya, og dette er al-Sisis andre hovedproblem. Tross et stort militært engasjement har ikke egyptiske myndigheter klart å kaste IS-krigerne ut av Egypt, og seinest lørdag ble to politimenn drept da terrorister prøvde å drepe sikkerhetssjefen i Alexandria. IS har ikke minst angrepet koptiske kristne som virkelig føler terrorismen på kroppen.

Egypts militære har helt siden Gamal Abdul Nassers tid på midten av forrige århundre hatt den dominerende posisjonen i Egypt. Under al-Sisis styre har generalene fått enda større makt, både politisk og økonomisk. De militære skal kontrollere rundt 40 prosent av økonomien i landet. Det benekter presidenten – uten å kunne dokumentere at så er tilfellet.

Men til tross for sin dominerende rolle er ikke alle innen de væpnede styrker fornøyd med al-Sisi. To av rivalene presidenten satte ut av spill før presidentvalget var høytstående offiserer. Sami Anan var forsvarssjef i Egypt fra 2005 til 2012 og spilte en viktig rolle etter at Hosni Mubarak ble styrtet i 2011. Han ble arrestert av al-Sisis menn i januar. Tidligere general og statsminister Ahmed Shafiq, som tapte presidentvalget mot Mohammed Mursi i 2012, ble presset til å trekke sitt presidentkandidatur. At al-Sisi sparket flere ledende militære fra sine stillinger i fjor høst, var trolig et forsøk på å stanse gryende misnøye innen de militæres rekker. Ifølge tidsskriftet Foreign Affairs vil mange generaler følge nøye med på hvordan al-Sisi takler Egypts problemer i tida framover.

I forholdet til utlandet har imidlertid ikke al-Sisi mye å frykte. Vesten, anført av Donald Trump, støtter uforbeholdent den egyptiske presidenten. Det samme gjør Saudi-Arabia og andre oljerike golfstater, minus Qatar. Fra USA mottar Egypts militære rundt 10 milliarder kroner årlig. Også Saudi-Arabia sprøyter milliarder inn i Egypt, ikke minst for å opprettholde støtten mot hovedfienden Iran.

Det endelige resultatet etter presidentvalget vil bli offentliggjort 2. april. Fy farao så spennende det skal bli.