Fyhn og neger-ordet

Hva er det den godeste politimester Truls Fyhn i Tromsø egentlig vil oppnå med sitt iherdige forsvar for å kunne ta ordet neger i sin munn?

Den mildt sagt patetiske insisteringen på å ville si «neger», vitner om en språkkultur tilsynelatende blottet for historisk hukommelse.

Selv om jeg ikke nærer noen pedagogiske illusjoner, skal jeg likevel forsøke å hjelpe Fyhn litte grann på vei med historikken ved å vise til et enkelt, men ganske så talende eksempler på bruken av negerordet i sitater fra negerperiodens glansdager:

«Det er dem som paastaaer, at negrene, om de var blit overlatt til sig selv uten paavirkning av europæerne, vilde har gaat saa enormt tilbake i aandelig henseende at de vilde blit som dyr.» (s.16, Engelsen, H. «Storvildtjagt. Om sygdomme, folk og vilde dyr. Fra en reise gjennem det anglo-Egyptiske Sudan til Kongo.» C. Andersen A/S forlag 1921).

Betydningen av ordet «neger» konnoterer en historisk lang og vond assosiasjonsrekke av kolonialisme, imperialisme og rasisme som datidens form for politisk korrekthet. Når Fyhn går så god for negerordet, gir han sitt bidrag til å trivialisere og ufarliggjøre negerordets raseideologiske historie.