Det er en helt vanlig torsdag. Jeg kjørere bil og hører på radio. Jeg hører alltid på P2, men nå er det noe klassisk musikk. Jeg er en gammel rockfyr som har stor glede av mange beslektede musikkformer, men klassisk musikk har jeg liksom aldri fått særlig fot for. Jeg tenker at det er lenge siden jeg har hørt hva P3 driver med, og skrur over dit. Synes P3 utviklet seg til en «skitpratradio» med mye musikk, som jeg sluttet å høre på da Are Sende Osen forsvant. Men så er ikke jeg i målgruppa heller da.

Klokka er kvart over tolv på P3, det er «Kirketid», og to bergensere sier flirende at jeg skal ta stilling til om Anders, en tredje bergenser som virker å være kompis med de to første, er en grisegutt eller en hurragutt. Anders skal fortelle en historie fra virkeligheten som er så drøy at han er litt redd for om slekt og venner hører på, men han gjør det likevel. For kunsten.

Anders har vært på fylla sammen med en kamerat. De drikker dansevann og sinnabrus, ikke øl og sprit. Anders omtaler drikkingen litt som foreldre som kamuflerer ting for barna sine. Rart egentlig - han er jo åpenbart stolt. Etter å ha drukket seg fulle på byen bestemmer de seg for å ha nachspiel. De drar med seg noen tilfeldige folk de treffer på veien.