Fyr her!

FFK: Fredrikstads Fineste Kulturarbeidere.

CD: Til å være et band som gir inntrykk av å leve på lånt og kostbar tid, for å si det med Jørn Hoel, er Ricochets et bemerkelsesverdig konsistent prosjekt. «Isolation is the only way out», sang Trond Andreassen på «Slo-Mo Suicides» tittelspor for fem år og tre trommiser siden. Og nå har de tatt den veien ut fra kjærlighetssorgen som preget annenalbumet «The Ghost of Our Love».

Roligere

Om noen gjennomfører en vitenskapelig måling av gjennomsnittstempoet på de ni låtene på «Isolation», vil de kanskje komme fram til at Fredrikstad-rockerne har laget sitt roligste album hittil. Det opprinnelige garasjerocklydbildet har etter hvert fått et mer episk twang. Ja, «Isolation» begynner til og med en stillferdig pianointro. Men de er fortsatt seg selv. Gitarist Alex Kloster-Jensen høres ut som om han aldri helt har fått den berømte forsterkerbrannen under kontroll, Sven Poppe Jr.s orgel er så knusktørt at du tror det skal selvantenne, og Trond Andreassen er, vel, han er Trond Andreassen. Han står bak de fleste låtene, og stemmebåndene hans har ikke brent opp ennå.Spørsmålet er bare om de av og til heller litt mye bensin på bålet.

Øs

Alle låtene varer mellom tre og halvt og fire og et halvt minutt, og omtrent ved to og et halvt-minuttsmerket av hver låt blir det fullt øs fra Andreassen og co. Så kanskje kunne «Isolation» som album hatt bedre dynamikk, men samtidig er nettopp inntrykket av at de gir alt på hver låt som gir Ricochets deres særpreg.