G. Love & Special Sauce

Skakk blues møter skranglete hip hop. Det blir sterk saus av sånt.

Ingredienser: munnspill, steelgitar, orgel, syrete Pink Floyd-referanser og en vokalist som ikke helt kan bestemme seg om han vil være slacker som Beck, eller følsom som Jeff Buckley. Foreløpig kommer ikke G. Love opp mot noen av sine to berømte kolleger, men 27-åringen er både pioner og innovatør i det underlig lette landet mellom blues og hip hop. «Philadelphonic», en hyllest til hjembyen Philadelphia, er trioens fjerde plate og den mest velsmurte så langt. Gruppa sverger fortsatt til et genuint akustisk lydbilde, det meste med et kledelig slør av 60-tall over seg. Bare unntaksvis («Kick Drum») forviller de seg inn i soul/a capella-land. Men frykt ikke, G. Love framstår som et overlegent alternativ. Det gruppa måtte mangle av hitlåter tar de igjen på pur «attitude».