Ga bort aircondition, fikk filme

Marius Holst har laget film på Balkan.

(Dagbladet.no): 2. Mars er det premiere på Marius Holsts nye film. Navnet er ennå ikke bestemt. Enten vil den hete «Mirush», eller så vil den hete «Blodsbånd».

Filmen handler om en gutt som reiser fra Balkan til Oslo for å finne faren sin. I Oslo finner han faren, som har viklet seg inn i problemer med den albanske mafiaen.

Dette er den tredje filmen fra Holst, og i går var han på «Blått lerret» på Parkteatret for å fortelle om filmen, som han mener har likhetstrekk med debuten:

- Dette er jo litt som den første filmen min, «Ti kniver i hjertet». Det er jo også en film som handler om sønn søker far.

Fikk ideen i Beograd

Bakgrunnen for at Holst lager en film med denne historien er mange år gammel. Det startet da han var i Beograd for å lage reklamefilm for en norsk hjelpeorganisasjon. Da fikk han høre historien om albanere som reiste fra Balkan for å jobbe i Vest-Europa, og som sendte pengene de tjente hjem. Mange av disse mennene forsvant etter hvert, familiene forsøker å spore opp igjen fedrene og ektefellene sine.

- Jeg tenkte mye på dette, og fant etter hvert ut at dette er en interessant måte å fortelle om en far/sønn-konflikt, sier Holst til Dagbladet.no.

Han forteller at det var spennende å fortelle om en slik konflikt i en litt annen setting, enn det som er typisk norsk:

NY FILM: Marius Holsts neste film har premiere 2. mars. Hva den skal hete er ikke bestemt ennå. I går presenterte han filmen på Blått lerret på Parkteatret i Oslo. Foto: FRANK KARLSEN
NY FILM: Marius Holsts neste film har premiere 2. mars. Hva den skal hete er ikke bestemt ennå. I går presenterte han filmen på Blått lerret på Parkteatret i Oslo. Foto: FRANK KARLSEN Vis mer

- Jeg ville ikke lage en film om en sønn som har en mor og en far som sliter med tidsklemma, eller om et barn som må reise mellom Trondheim og Oslo for å besøke mamma og pappa. I settingen på Balkan er det en annen kultur som spiller inn, og ting får helt andre konsekvenser, sier Holst.

Kulturforskjeller

Filmen har vært spilt inn både i Norge og på Balkan. I utgangspunktet ville Holst spille inn filmen i Kosovo, men fikk problemer med forsikring, og valgte i stedet å spille inn filmen i Makedonia.

Regissøren understreker at dette ikke er en politisk film, men under innspillingen fikk han likevel merke politiske forskjeller:

- Menneskene som bor der har vært utrolig gjestfrie, men har samtidig en skepsis til oss. Mange hadde et dårlig inntrykk av FN, og de føler seg tråkket på av det internasjonale samfunnet som har styrt over Balkan.

Kulturforskjellene kom også til syne i forbindelse med innspillingen. Da de skulle filme i en sigøynerby, måtte de forhandle for å få tillatelse:

- Produsenten min måtte i sit-down med den lokale høvdingen. Det hele endte med at rådhuset fikk aircondition, og vi fikk filme, sa Holst til publikum på «Blått lerret».

Ikke bare var det kulturforskjeller mellom innspillingsstedene, men også på settet var det forskjeller som mange på forhånd var skeptiske til:

- I filmen er det både serbiske og albanske skuespillere, men på forhånd ble vi kraftig advart mot dette fra mange hold, sier Holst.

Leve eller dø

Faren i filmen vikles etterhvert inn i et kriminelt albansk miljø. Holst tror ikke han er med på å underbygge fordommer mot albanere i Norge:

- Vi har snakket litt om dette på settet, men jeg føler at alle blir behandlet riktig. Dette er uansett ikke en film om albansk kriminalitet, det er bare et bakteppe.

Filmen tar opp store spørsmål, og regissøren etterlyser flere norske filmer med større fallhøyde:

- Vi er litt blyge, det er ikke mange norske filmer som tar opp de virkelig store spørsmålene, filmer med stor fallhøyde som spiller på emosjoner. Jeg liker også Seinfeld, og de små dagligdagse tingene, det er ikke det. men jeg liker best å lage film om de store spørsmålene. Spørsmålet i denne filmen er ikke om hovedpersonene bli venner, det er om de overlever.

«Blått lerret» er et månedlig arrangement på Parkteatret i Oslo hvor nye norske filmer presenteres, og filskaperne forteller om arbeidet bak filmene.