HUSKER DITT NAVN: Journalisten og forfatteren Joshua Foer vant verdensmesterskapet i minne på et år. Han har sluttet å pugge rekkefølgen i kortstokker, men husker fortsatt alle navn i et cocktailselskap. Foto: Thomas Rasmus Skaug
HUSKER DITT NAVN: Journalisten og forfatteren Joshua Foer vant verdensmesterskapet i minne på et år. Han har sluttet å pugge rekkefølgen i kortstokker, men husker fortsatt alle navn i et cocktailselskap. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

- Gå bort til de to gamle damene. Kyss den ene og slå til den andre!

Forfatteren Joshua Foer vet hvordan han skal gjøre et intervju minneverdig.

(Dagbladet:) - Hvordan kan vi gjøre denne artikkelen så minneverdig som mulig?

Joshua Foer sitter i foajeen på Hotell Continental, og ser på Dagbladets fotograf, før han kaster et blikk mot de to fornemme damene som spiser lunsj midt i kafeen.

- Jeg synes du skal ta av deg skjorta og gå bort til de to damene, sier Foer til fotografen.

- Så kysser du den ene, slår den andre i ansiktet, og løper ut av døra! Det kommer til å bli det mest minneverdige intervjuet som noensinne har skjedd på dette hotellet! Får du noen problemer, kan du henvise til forleggeren min.

Foer er journalisten som etter å ha dekket et par minnemesterskap, bestemte seg for å legge seg i hardtrening, og lære den glemte kunsten å huske. Et år senere vant han det amerikanske minnemesterskapet, og kom på 13. plass i VM (amerikanerne, viser det seg, er heller dårlige til å huske). Historien kan du lese i boka som akkurat er oversatt til norsk - «Moonwalking med Einstein».

Vår perverse hukommelse - Du skriver at folk husker det menneskelige, det seksuelt ladde, og det morsomme bedre enn andre ting?

- Ja! Middelaldermunker brukte faktisk den samme teknikken til å huske bønner, er ikke det morsomt? For å huske disse høyverdige, fromme bønnene, knyttet de dem til skikkelig latterlige og slibrige bilder i hodene sine. Jeg elsker tanken: utad var de pietister, men de hadde helt bisarre bilder inne i hodene sine. Kunsten å huske har en morsom, overraskende og rar historie.

Sånn har det seg at da Foer skulle huske «cottage cheese» under hukommelsestreningen, ble han bedt om å plassere et helt badekar med cottage cheese på trammen av huset hvor han vokste opp. Med en naken Claudia Schiffer plaskende rundt i badekaret.

Tabloid moro - Forklarer behovet for å være minneverdig at det er så mye sex og moro i tabloidavisene?

- Vel - det som er interessant er minneverdig. Hvorfor ville det være minneverdig om du slo den gamle dama i trynet? spør Foer fotografen.

- Det ville vært noe vi aldri hadde sett før, og det ville etterlatt et uslettelig inntrykk. Grunnen til at jeg ville dratt hjem og fortalt vennene mine om denne gærne, norske fotografen er den samme som grunnen til at jeg ville husket det, sier Foer.

- Ikke gjør det, forresten.

Minnenes gullalder - I boka di skriver du om «minnenes gullalder» — perioden før skriftkunsten, og senere trykkekunsten, da det var en sentral kognitiv evne å kunne huske lange tekster på rams. Kunnskap var lagret i menneskesinn. I dag overlater vi flere og flere hukommelsesoppgaver til teknologien. Hva mener du om den utviklingen?

- Jeg tror det er viktig å ha en formening om hvordan vi tenker om minner i denne nye teknologiske tidsalderen. Grunnleggerne av Google har sagt helt åpent at målet deres er at alle vil ha en Google-chip i hodet, som automatisk kan gi deg svaret på ethvert spørsmål. Det kan ligge tiår inn i framtida, men det er jo ikke helt utenkelig. Vil det gjøre oss mindre menneskelige? Jeg tror det, på et eller annet nivå, sier Foer.

- Vi tror det ikke betyr noe hvor vi lagrer informasjon, vi må bare kunne ha tilgang på dem. Det er galt. Hukommelsen vår er alltid med oss. Den strukturerer hvordan vi lager mening i virkeligheten, og hvordan vi kan sette pris på den. Det er ikke alt vi kan «søke opp senere», om vi vil ha en rik følelse av å leve.   

(Forestill deg at Claudia Schiffer sier dette mens hun sitter på en enhjulssykkel med partyhatt, så skal det nok sitte.)