BRUNSTIG KAR: Bruno Mars og The Hooligans leverte så det holdt foran et fullstappet og ekstatisk Oslo Spektrum. På grunn av fotoforbud er dette bildet tatt under en tidligere konsert i høst. Foto: NTB Scanpix
BRUNSTIG KAR: Bruno Mars og The Hooligans leverte så det holdt foran et fullstappet og ekstatisk Oslo Spektrum. På grunn av fotoforbud er dette bildet tatt under en tidligere konsert i høst. Foto: NTB ScanpixVis mer

Ga de hylende ungjentene - og noen av mødrene deres - en minneverdig kveld

Bruno Mars sjarmerte Spektrum i senk.

KONSERT: Han har ikke stått i rampelyset i mer enn knappe fire år, men 28 år gamle Peter Gene Hernandez - bedre kjent som Bruno Mars - har allerede rukket å bli en av popmusikkens mest suksessfulle artister, med platinatrofeer på rad og rekke for både sine to album og mange hitsingler. Denne internasjonale tiltrekningskraften blir ikke minst bevist i Oslo Spektrum denne fredagskvelden, fullstappet av et uvanlig blandet publikum bestående av middelaldrende par og unge jenter. Mange unge jenter.

Før Mars kommer ut til den ventende fanskaren har Mayer Hawthorne - med sin ikke like hitbaserte funk- og soulmusikk - vært en optimal oppvarming, der han gjør publikum klar for det musikalske landskapet de snart skal oppleve, men uten å ta noe som helst av rampelyset fra kveldens hovedperson. Ikke at han noensinne hadde muligheten til å gjøre det.

For selv om Mars og hans Holligans (bandet styrt av The Smeezingtons-makkeren Philip Lawrence) begynner «rolig» med «Moonshine» og «Natalie» - er samtlige fans på beina og stemningen i taket når gutta får på sin «Earth Wind & Fire», og for alvor sparker i gang festen med fantastiske «Treasure». Via en cover av Barret Strongs «Money (That's What I Want)», bærer det så videre til kveldens neste store skrikeøyeblikk i form av Travie McCoy-samarbeidet «Billionaire», før Mars tar oss med til stranda med «Unorthodox Jukebox» varmende reggaespor «Show Me».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mars og The Hooligans jobber hardt på scenen med sine synkroniserte dansesteg og stadige publikumsfrieri, og kan med god samvittighet etterhvert skru ned tempoet på vakre «First Time», ispedd herlig innlemmelse av Ginwuine, Ghost Town DJ's og R. Kellys respektive R&B-klassikere «Pony», «My Boo» og «Ignition (remix)».

Herfra har den sammensatte gjengen ingen problemer med å kjøre kvelden i havn med sin imponerende rekke av platinahits. «Marry You» mottar kveldens første solide trampeklapp, noe Mars og Lawrence vet å spille videre på under «If I Knew» og allsang sammen med den svært samarbeidsvillige Oslo-fansen.

Oslo Spektrum 7500 ungjenter skriker av glede når deres «Do you love me?» blir besvart av Mars' «Yes I Do», men den intime kjærlighetsstunden er kortvarig da de ni på scenen nok en gang plukker opp tempoet med «Runaway Baby» og sender publikum ut i et par James Brown-inspirerte minutter med hopping og dansing.

Personlig kan jeg styre min begeistring for delen av Mars' musikk som mest av alt får en til å tenke på Jason Mraz begredelige strandklimpring, men det er ingen tvil om at også «The Lazy Song» får Oslo til å glemme gradestokken som på dette tidspunktet nærmer seg minus utenfor Spektrums vegger. Heldigvis varer fedora-musikken ikke altfor lenge, og når The Hooligans etterlater Bruno ensom på scenen for et privat øyblikk med den triste favoritten «When I Was Your Man», når allsangen enda et foreløpig høydepunkt, mens samtlige av kveldens hylende piker nok skulle ha ønsket å storme scenen for å gi sin helt en klem.

Konsertens avslutning innebærer ikke overraskende hans kommersielt sett største låter «Grenade» og «Just The Way You Are», før han helt på tampen sjekker ut med «Locked Out of Heaven» og sin seneste singel «Gorilla». En låt som lett kunne ha vært et tamt valg etter perlerekken av giganthits, men likevel blir et verdig punktum på den høyenergiske konserten - som på ingen måte trenger å «go out with a bang».

«The Moonshine Jungle Tour» er like gjennomproff og helstøpt som man kunne forvente, og scorer kanskje flere flinkis- og showpoeng enn å gi gåsehud og mat til sjelen, men man må være en relativt stor grinebitter hvis man ikke storkoste seg med det som ble servert fra scenen i Oslo Spektrum denne kvelden.