Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse Film «Little Women»

Ga meg klump i halsen

«Little Women» er en morsom og rørende filmatisering av den klassiske romanen, selv om kjærlighetshistoriene kunne vært bedre ivaretatt.

«Little Women»

5 1 6

Drama

Regi:

Greta Gerwig

Skuespillere:

Saoirse Ronan, Emma Watson, Florence Pugh, Timothée Chalamet, Laura Dern, Meryl Stree, Louis Garrel, James Norton.

Premieredato:

31. januar 2020

Aldersgrense:

Tillatt for alle

Orginaltittel:

«Little Women»

Se alle anmeldelser

FILM: Kan en historie om små kvinner være en stor film? De siste ukene har mange vært forarget over at regissør Greta Gerwig ikke ble Oscar-nominert, selv om hennes «Little Women» er nominert til seks Oscar. De fem som endte opp i kategorien «beste regissør» er alle menn.

Følsom og vittig

Oscar eller ei, med filmer som «Ladybird» og nå «Little Women» har Gerwig markert seg som en distinkt, vittig og følsom filmskaper. Prosjektene hennes er personlige. Årets film kommer av en livslang kjærlighet til Louisa May Alcotts roman fra 1868, som har vært obligatorisk lesning for mange boklige jenter.

Romanen og filmen følger de fire søstrene i familien March: Forfatterspiren Jo (Saoirse Ronan), huslige Meg (Emma Watson), ambisiøse Amy (Florence Pugh), og den engstelige, pianospillende Beth (Eliza Scanlen). De har forskjellige drømmer, om kunstnerisk suksess, om kjærlighet, og om å komme seg ut av fattigdommen, etter at familien har vært gjennom et sosialt fall.

De prøver og feiler i et idyllisk småbylandskap i Massachusetts, omgitt av den kjærlige moren sin (Laura Dern) og av snille voksne som vil dem vel. Den verden som «Little Women» foregår i, er varm og inkluderende, med stor forståelse for unge jenters lengsler, fantasier og impulser.

Lesernes favoritt

I sentrum står den fremmelige Jo, den temperamentsfulle guttejenta som gjør opprør mot begrensningene hun opplever som kvinne. Gerwigs skildring av familielivet er levende og sjarmerende. March-familien er en kaotisk og kjærlig enhet som trekker andre til seg.

Jo, jenta med guttenavnet, får en bestevenn i Laurie (Timothee Chalamet), gutten med jentenavnet, og den elegante Chalamet kan fort komme til å gi vann på mølla til de av leserne som alltid har ment at Jo og Laurie burde ende opp sammen. Noen andre lesere (kremt) skjønte imidlertid raskt at Jo var eslet for en mer urban og utfordrende livsledsager.

Mer uttalt feministisk

Partier fra Alcotts brev er flettet inn og lagt i munnen på de fremmelige jentene, og gir filmen en tydeligere feministisk brodd enn hva boken har, men uten at det blir for hardt aktivistisk. Denne tilskuer fikk snarere en klump i halsen av noen av scenene der særlig Jo prøver å forene ønsket om å bli respektert som kunstner og intellekt, og ønsket om nærhet, og ikke vet om hun kan få begge deler.

Gerwig, som også har skrevet manus, har også dempet forfatterens snusfornuftige tilbøyeligheter. Alcott er en klok og empatisk forfatter, men noe puritansk i synet på arbeidets velsignelse og forfengelighetens feller, og har ikke noe imot å heve en pekefinger nå og da, når jentene blir for opptatt av pene kjoler og rike venninner. Dette lar Gerwig for det meste være.

Diskutabelt tilbakeblikk

Det mest diskutable valget i filmen er å la historien komme frem gjennom tilbakeblikk, slik at fortellingen fra jentenes barndom og fra et nåtidsplan, der de er eldre og må bryne seg på voksenlivet, fortelles parallelt. Det gjør nok at filmen kan være noe forvirrende for de som ikke har et forhold til romanen, og det går også utover kjærlighetshistoriene, som det er opptil flere av og som har bedåret unge lesere i over 150 år.

I stedet for romanser som får utvikle seg og engasjere den som ser på, blir kjærlighetshistoriene kappet opp i biter og servert på uforutsigbare tidspunkter, og det er ikke til å komme fra at det ikke alltid er så spennende å følge det som skjer mellom to mennesker når du på forhånd blir fortalt hvordan det går. Noen av jentenes beilere får da også kriminelt lite oppmerksomhet.

Dette er imidlertid den eneste tunge innvendingen mot en film som er både livlig og klok, en hyggelig film for alle som lurer på hvordan det er å være små kvinner, og det burde være langt flere enn de små kvinnene selv.