Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ga støtte til 24 menn - og en kvinne

Harry Guttormsen har finansiert 25 spillefilmer de siste fem åra. Bare én har vært regissert av en kvinne.

- Jeg har støttet de beste filmene. Jeg utfordrer alle til å finne en eneste film jeg ikke burde støttet fordi det er for mye testosteron i den, sier Harry Guttormsen.

I fem år har han vært en av Film-Norges mektigste, som spillefilmkonsulent først i Norsk Film, så i Norsk filmfond. Bare én av filmene han har gitt produksjonsstøtte til har vært en spillefilm regissert av ei kvinne, Mona Hoels «Når nettene blir lange».

- Hvorfor?

- Jeg må forholde meg til dem som søker om støtte. Jeg mener flere kvinner bør lage film og har arbeidet for det. Lista reflekterer ikke samtaler jeg har hatt og henvendelser jeg har tatt. Fem ganger på fem år har jeg opplevd at kvinnelige regissører har trukket seg i siste liten. De har veldig ofte et intimt forhold til det de behandler. Noen av de eldre har hatt en tendens til misnøye med sine produsenter. De er ikke blitt enige, kvinnen har trukket seg. Det vil alltid være menn i kø etter midlene når kvinner trekker seg.

Mer til idéutvikling

I tillegg til 25 spillefilmer har Harry Guttormsen gitt produksjonsstøtte til fire helaftens dokumentarer og en sammensatt novellefilm. En av dokumentarene ble regissert av to kvinner, to av ni regissører i «Folk flest bor i Kina» var kvinner. Guttormsen har også tildelt prosjektutviklingsstøtte. Denne er lavere enn produksjonsstøtten og har i større grad gått til kvinneprosjekter. Ni av de 26 som har fått støtte i Guttormsens tid i Norsk filmfond er kvinner.

- Hvorfor er kvinneandelen høyere her, og hvorfor blir ikke flere av disse film?

- Mange av kvinnene som har fått støtte til prosjektutvikling, har fått det etter at jeg har tatt kontakt og spurt om de har prosjekter. Noen av dem har ikke klart å realisere prosjektene. De har valgt svake produsenter og ikke fått grunnfinansiering. Dessuten, når det gjelder dokumentarer, er prosjektutviklingsstøtten å regne som produksjonsstøtte. Mange av disse er blitt film.

- Er det forskjell på måten menn og kvinner forteller på? Fortellergrep og temaer?

- Jeg tror ikke det finnes en egen kvinnedramaturgi. Hvis det er en forskjell, er det at kvinner ofte har større nærhet til det de formidler. Det kan gi inderlighet, men også sårbarhet. Du kan ikke lage film til 10- 20 millioner kroner hvis du ikke kan kjempe for din historie. Utfordringen ligger hos kvinnene. De må være profesjonelle i den siste fasen.

Tiltak?

- Hva må gjøres for å få opp kvinneandelen i norsk film?

- Den beste forretningsideen for et produksjonsselskap i Norge i dag, vil være å knytte til seg kvinnelige regissører. Det er et marked, halve publikum er kvinner. Men jeg som spillefilmkonsulent kan ikke kreve at produsenter velger kvinnelige regissører. Jeg kan ikke drive kvotering. Enhver tanke om kvotering strider mot kravet om kvalitet. Bransjen har ansvaret.

- Hva ser du etter i en film?

- Et godt manus jeg kan visualisere. Jeg ser for meg hvordan regissøren vil omsette det til film, hvordan regissørens stil passer historien. Dessuten en hovedrolle å identifisere seg med, en som vil noe og som går gjennom vanskeligheter, konflikter, for å komme dit.

- Identifiserer du deg lettere med mannlige enn kvinnelige roller?

- Det vil være helt corny å svare ja eller nei på det. Men det er ikke slik at mannlige filmskapere forteller om mannlige figurer og at kvinner forteller om kvinner. 80- 85 prosent av historiene handler om menn uansett. Kvinnerollen er ofte en offerrolle, enten manus er skrevet av menn eller kvinner. Jeg har ofte etterlyst bedre kvinneroller i manus.

MENNENES MANN: Harry Guttormsen er filmkonsulenten som har tildelt spillefilmstøtte til 24 filmer regissert av menn. Og en av en kvinne.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media