KONSERT: Ok, de har oss fra første stund - fra Helge Risas første anslag på orgelet, fra første tekstlinje fra vokalist Janove Ottesen. Kaizers Orchestra er definitivt tilbake! Snakk om å ha kontroll på kontinentet! På Stavanger, Jæren, Norge, Europa!
Kaizers Orchestra - «Dine gamle dager er nå»-turneen
«Ompa til Kaizers dør.»
Aller først noen tørre fakta, som fansen forlengst har smertelig erfart, og da særlig de som ikke fikk billett til den lenge etterlengtede gjenforeningen etter ti års fravær: 56 konserter ble utsolgt på 14 minutter. 82.000 publikummere i fire norske byer skal høre dem fram til 23. desember.
Tallet er 14
Det er forresten noe med tallet 14. De spiller 14 konserter i hver by - og neste år skal de spille 14 konserter i Europa. Hvor de skal spille må fansen finne ut. Det høres ut som et Kaizers-grep!
Et annet grep er Kaizers United-skjerfet som deles ut til samtlige publikummere under de to første konsertene. Hele salen vifter med det under «I ett med verden». Symbolsk nok, i ei tid som rystes av krig og elendighet. Kaizers-fansen står ihvertfall sammen.
Og - ingen var i tvil om hvor de første konsertene skal spilles - på hjemmebane. Festen fortsetter i Oslo, Trondheim og Bergen - ti år etter bandets siste album og turné - dokumentert på albumet og dvd-en «En aften i Operaen» (2013).
Pene i tøyet
Scenen er kledd og lyssatt til kabaret. Lyden av helikopter og sirener høres. Inn kommer Helge Risa, han med gassmaska, aleine med en koffert. Åpner og lukker den. Setter seg bak orgelet.
Mystisk, som Kaizers skal være. Resten av bandet, pene i tøyet, kommer inn og hilser. Mottakelsen er mildt sagt god. Uvanlig god. Og jakkene forsvinner etter hvert.
«Ska spela live»
De starter med selve kjenningsmelodien. «Ompa til du dør» er også tittelen på deres første album fra 2001, som endte med å selge tett oppunder 100.000 eksemplarer. Førsteopplaget var på 3000.
I november samme år spilte bandet for drøyt 200 publikummere på et utsolgt So What! i Oslo. Det var da Janove Ottesen sa: - Gud vil ikkje at me ska øva. Han vil at me ska spela live!
Nå har de vært pent nødt til å øve. Lenge, rettere sagt ei uke hver måned de siste åtte månedene. For - forventningene til comebacket kan ikke bli høyere. Nå må de levere. Holder det fortsatt?
Nostalgi
Selvføgelig holder det. Først og fremst er dette deilig nostalgi og pur glede over at de er tilbake. Det er en happening. Men du får ingen overraskelser. De har jo tross alt bare gitt ut to nye låter på ti år - og de kom i år, i forkant av konsertene. Likevel kommer dette til å bli en triumfferd for bandet fra Jæren som riktignok ble startet i Bergen. I år 2000.
I starten kalte de seg sjøl «et kantete undergrunnsskrangleband». Det er ikke mye undergrunn igjen, for å si det sånn - dette sære bandet som slår på oljefat og synger skrudde og litt mystiske sanger på dialekt (jærsk), inspirert av Tom Waits, Kurt Weill og Einstürzende Neubauten, punk, østeuropeisk folkemusikk, kabaretrock og «ompamusikk».
Gjenoppstår med et smell
Rått
Fire av medlemmene spilte i Blod, snått & juling og Gnom da de ville etablere et band med et råere og mer energisk uttrykk. Det ble Kaizers Orchestra.
Og rått er det blitt, så det drønner i de berømte oljefatene, sjøl om det også blir noen hvileskjær. Det er ikke alle låtene som sitter like godt. Andrelåten «Bøn fra helvete» stanger litt, og den nyeste, «Kaleidoskophimmel», er ikke blant bandets beste. At Janove ikke alltid synger reint setter vi derimot på sjarmkvoten.
Gjennom 150 minutter får vi servert et tverrsnitt av karrieren, som endte med åtte studioalbum fra 2001 til 2012, og fram til årets to singler. «Kontroll på kontinentet», som åpner debutalbumet, er et høydepunkt. Det samme er «Maestro» og en tilbakelent «Die Polizei» helt på tampen. Blir det et nytt album? Det vet bare Kaizers og noen til, men det skulle ikke forundre meg.
Sverger til klubber
De kunne valgt å kjøre et par stadionkonserter eller to og blitt ferdig med det. De kunne tatt «en Håkan Hellström», som fylte Ullevi i Göteborg fire ganger i fjor, men det passer ikke Kaizers. I stedet spiller de på klubber som tar opptil 2000 publikummere.
All ære til dem for det. Det vitner om et band som tar sine fans på alvor og vil møte dem der de kan se dem i øynene. Det er klart det blir en helt spesiell opplevelse for et uvanlig entusiastisk publikum som kan alle sangene og gjerne «hjelper til». Allsangen runger i Zetlitz-salen, og publikum vil ikke gi slipp på heltene sjøl etter snaut to og en halv time.
55 konserter står igjen før Europa får besøk.Gir de like mye hver kveld blir det nok en uvanlig fredelig jul for gjengen på seks.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
