Gaarder i Mayas verden

Det hele starter på Fiji, hvor evolusjonbiologen Frank Andersen, nyskilt og sørgende etter å ha mistet datteren i en bilulykke, treffer en del interessante mennesker.

Kvalmende

- Boka er en kinesisk eske. Jeg elsker mysterier. Men det skjedde så mange tilfeldigheter mens jeg skrev den! Jeg tør nesten ikke snakke om det. Hør på dette: Tallet 52 er viktig i handlingen i boka. Underveis i skrivingen oppdaget jeg at det er 52 provinser i Spania hvor mye av handlingen foregår, det er 52 valgkretser til nasjonalforamlingen på Fiji og de mellomamerikanske mayakulturene hadde 52 sykluser i kalenderen sin!

- Og du selv er født i 1952...

- Ikke sant! Forstår du hva jeg mener!?

Men hva er det som er så kvalmende med fortida, Jostein Gaarder?

- Jeg ville blitt kvalm av meningsløsheten.

- Meningsløsheten?

- Nettopp! Den som skal gjennomskue skjebnen må overleve den. Er du klar over at vi tilhører den første generasjonen som har en noenlunde oversikt over utviklingen siden Big Bang?

- Eh, jo...

- Som en av karakterene i boka sier: «Applausen for det store smellet kom 15 milliarder år etterpå». Når vi ser tilbake, er ikke alt så meningsløst likevel.

- Hadde jeg vært vitne til dannelsen av solsystemet ville jeg brukket meg i vemmelse. Hadde jeg levd for 250 millioner år siden ville jeg blitt kvalm av de svære beistene av noen amfibier. Hadde Sartre vært der ville han ha skrevet «Kvalmen 2».

Snål, men trivelig

- Du har blitt beskyldt for å ha popularisert filosofien i «Sofies verden», er det naturvitenskapen som får gjennomgå i denne boka?

- Jeg har alltid vært interessert i naturvitenskap, selv om jeg er filolog. Da jeg var gutt syntes jeg det var urimelig at jeg skulle være her bare noen år, mens universet er flere milliarder år gammelt. Men boka er også en polemikk mot reduksjonismen i naturvitenskapen.

- Fornekter du naturvitenskapelige fakta nå?

- Nei, nei, selvsagt ikke, men naturvitenskapen ser ikke organismen for bare celler og molekyler. Alt blir delt opp i atomer. De sier at utviklingen av en bevissthet er tilfeldig.

- Det tror ikke du, skjønner jeg.

- Jeg nekter å være med på at bevisstheten bare er et tilfeldig biprodukt av biokjemiske prosesser. Det har tatt fire milliarder år å komme hit. Livet er en fundamental del av naturen, og vi er en del av noe mystisk, underlig og meningsfylt. En vesentlig side ved mennesket er at vi har en universell bevissthet som gjør oss til noe uendelig sjeldent.

Sier Jostein Gaarder. Han er en trivelig fyr, Gaarder. Litt snål, kanskje, men trivelig.