Gabriel Scott i helfigur

«Selv bor jeg for tiden midt i den usleste og feigeste del av vårt land - hvor jeg daglig kan se lavhed, usseldom og feighed brede sig.»

Slik innleder dikteren Gabriel Scott i 1902 et brev fra Sørlandet til Bjørnstjerne Bjørnson; sitert i en bok som for all framtid bør fjerne begrepet «sørlandsdikter» om Gabriel Scott. Truls Erik Dahl har skrevet den første omfattende biografien om en forfatter som er glemt til de grader at han i dag først og fremst forbindes med årlige, julerituelle visninger av filmen «Tante Pose». Dahl følger Scott fra oppveksten i et norsk prestehjem i Skottland til de mange åra i huset Maagereiret ved Arendal. Han skildrer Scotts kamp for å bli dikter; hans tidlige kontakt med Knut Hamsun, Jonas Lie og Bjørnstjerne Bjørnson, hans debut som poet og suksess som prosaforfatter. Scotts privatliv og hans delvis tragiske forhold til to koner er skildret uten spekulative overtoner. Sentrale tekster både av Scott og andre er gjengitt i sin helhet i boka; noe som skaper en slags antologi i biografien.

Mot slutten av boka dukker unge forfattere som Jens Bjørneboe og André Bjerke opp i kulissene - forfattere som følte seg tiltrukket av åndsmennesket Gabriel Scott. Det gjør også Truls Erik Dahl, og inntrykket man sitter med etter å ha lest denne detaljsterke og innlevde biografien, er av en dikter som trosset de ofte dystre ytre omstendighetene (skilsmisse, sønnens død, fattigdom, ensomhet) med en voldsom vilje til å omforme åndelige og filosofiske problemstillinger (særlig arven etter Spinoza) til diktverk.

Aller best lyktes han i mesterverket «Kilden» (1918), men Dahl minner også om en del glemte verk, både for barn og voksne. Med denne boka har han gjort det vanskeligere for både forlag og litteraturhistorikere å se bort fra den forunderlige herren til Maagereiret.