Gal kvinnes dagbok

Anstendig om martrende tvangstanker og jakten på den sanne stemme.

BOK: Jeg-personen i Kristin Marie Berstads debut har en biografi til forveksling lik forfatterens. Hun er tidligere litteratur,- og skrivekunstelev som jobber i bokhandel og prøver å skrive.

«Tvang» er skrevet i dagboksform over et år: Prat om smått og stort inntil hun forteller om en hiv-test hun tok noen år tilbake fordi. «Jeg hadde blitt voldtatt tre måneder før, på attenårsdagen min.» Dette brutale bruddet i hverdagspraten er teknisk dyktig gjort, skrevet i et lett tilgjengelig språk med blikk for detaljer. Det blir etter hvert en slags gal kvinnes dagbok, som delvis lykkes i å formulere jeg-stemmens tvangslidelse.

«Tvang» har mange referanser til annen litteratur. Blant annet «Kallet-romanen» av Hanne Ørstavik, som hun prøver å fri seg fra.

Sånn sett blir dette en ikke veldig spennende bok om en skrivekunstelev som sliter med å «finne sin egen stemme». Og som lander på det nært biografiske.