CORONA-STRID: President Jair Bolsonaro hilser fra hesteryggen tilhengere som demonstrerer til støtte for ham mens han er i strid med Høyesterett og avsatte statsråder. Han kjemper mot smitteverntiltak under epidemien. Foto: Ueslei Marcelino / Reuters / NTB Scanpix
CORONA-STRID: President Jair Bolsonaro hilser fra hesteryggen tilhengere som demonstrerer til støtte for ham mens han er i strid med Høyesterett og avsatte statsråder. Han kjemper mot smitteverntiltak under epidemien. Foto: Ueslei Marcelino / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

KOMMENTARER

Coronaviruset i Brasil:

Gal mann på gal plass

Omgitt av militære offiserer leder presidenten i Brasil kampen mot helsevesenet, skriver Einar Hagvaag.

Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Et ordtak sier: «I et demokrati pleier folket å få de lederne de fortjener.» Brasil fikk president Jair Bolsonaro, som har tiltatt seg mellomnavnet «Messias».

På et tiår eller så har Brasil gått fra å være en leder blant de framvoksende økonomiene, med store håp, til det som kan bli den største økonomiske nedturen i historien, til politisk krise og nå full helsekrise. Antall smittede av coronaviruset er offisielt det nest høyeste i verden, etter USA. Antall døde er det fjerde høyeste, etter USA, Storbritannia og Italia. Men tallene på smittede og døde kan være ti-femten ganger høyere, sier de sakkyndige. Helsevesenet er på sammenbruddets rand mange steder. Det graves massegraver. Og smittetoppen er ennå ikke nådd.

FÅR KRITIKK: Brasils president Jair Bolsonaro kritiseres. Video: AP. Reporter: Madeleine Liereng / Dagbladet TV Vis mer

Myndighetenes svar på epidemien er høyst forvirrende og motstridende. Smittesporing og testing er bare rot. Og rotet kommer fra toppen. Bolsonaro kaller viruset «en liten forkjølelse», og hele historien er «hysterisk oppspinn». Utenriksminister Ernesto Araujo kaller det «comunavirus», en kommunistisk sammensvergelse. Guvernører i delstater og ordførere i byer ber folk holde seg hjemme. Bolsonaro ber folk dra på jobb og sier det snart går over. Presidenten tar imot og omfavner tilhengere som demonstrerer mot smitteverntiltak innført av delstater og byer.

«Hva da? Beklager, men hva vil dere ha meg til å gjøre? Mitt navn er Messias, men jeg kan ikke utrette undere,» vedgikk han nylig. Nei vel? Men han kunne ha hørt på fagfolk og sine helseministre.

Midt i april måtte helseminister Luiz Henrique Mandetta, som nøt stor tillit blant folk, gå av etter ukers offentlig krangel med presidenten om tiltak. Etterfølgeren Nelson Teich gikk av etter 29 dager av samme grunn.

Mellom disse avgangene smalt justisminister Sergio Moro igjen døra så det sang i Brasília. Den tidligere føderale dommeren og korrupsjonsjegeren gikk av fordi Bolsonaro sparket sjefen for det føderale politiet. Presidenten ville ha en mer vennligsinnet sjef for det politiet som gransker flere politiske venner og den ene av hans sønner, sier Moro. Høyesterett har åpnet gransking av presidenten og sperret for utnevning av ny politisjef.

Helsevesenet i Brasil har ved tidligere utfordringer vært oppfinnsomt og nyskapende, et forbilde for fattigere land. Da hivsmitte blomstret opp på 1990-tallet, satte man i gang opplysningsarbeid, delte ut kondomer, tilbød gratis behandling for alle og presset farmasøytisk industri til å senke prisene på medisiner. På 2000-tallet så man bort fra et sveitsisk patent på HIV-medisin og lagde en billig generisk utgave. De fikk ned smittetallene merkbart.

Brasil utvidet den forebyggende helsetjenesten storstilt, særlig blant de fattige, og leide inn leger fra utlandet i tusentall, de fleste fra Cuba. I 2014 kom en epidemi av zikafeber. Da lagde man en genetisk modifisert utgave av den myggen som bærer dette viruset, i tillegg til å tørke ut steder hvor myggen formerer seg, og fikk ned antallet mygg. Gjentatte epidemier av denguefeber har man også slått tilbake.

Nå hadde helsevesenet tid til å lære av andre land og forberede seg på corona, men fikk ikke lov.

«Kjempen våkner», het det om Brasil utover 2000-tallet; fattigdommen gikk ned, velstanden økte, økonomien vokste, gjelda gikk ned og skole og helsestell ble bedre for de fattigste. President Luiz Inácio «Lula» da Silva ledet oppturen. Etterfølgeren Dilma Rousseff opplevde nedturen. Hun ble avsatt i Riksrett i 2016, et «parlamentarisk kupp» fra høyresida. I 2018 valgte brasilianerne Bolsonaro.

De fikk gal mann på gal plass – og til særdeles gal tid. Bolsonaro tror ikke mennesker ødelegger klimaet og mener urskogen i Amazônia godt kan hogges ned; han brydde seg ikke om brannene der i fjor. Han sa: «Brasil er ei jomfru som enhver kåting («tarado») utenfra ønsker seg.» Han forsvarer militærdiktaturet, og mener det drepte for få motstandere. Han vil heller ha en sønn som dør i ei ulykke med bil enn som blir homo. Han ville ikke voldta en politisk motstander fordi hun var for stygg, sa han til henne på fjernsyn. I volds- og drapsherjede Brasil vil han ha flere til å bære skytevåpen. Og nå fnyser han av coronaviruset og saboterer de som vil redde liv.

Høyresida, deri også milde konservative og folket rundt børsen i São Paulo, var med på å gjøre denne mannen til president i et nokså ugjennomtenkt hat mot Arbeidernes Parti (PT) og mot presidentene Lula og Dilma. Nå høster de som de sådde.

President Bolsonaro har omgitt seg med militære offiserer, pensjonerte eller i tjeneste. De sitter på ni av 22 seter ved regjeringsbordet. Etter det 21 år lange militære diktaturets fall i 1985 har de militær aldri hatt så stor politisk makt.

«På et tiår har Brasil gått fra en drøm til en dystopi», sier Gaspard Estrada, lederen for Observatoriet for Latin-Amerika og Karibia ved Sciences Po i Paris til avisa Le Monde.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer