Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Galopperende skepsis

Etter høstens budsjettbråk forsvant mange velgere fra regjeringspartiene. Nå forsvinner også tilliten fra tillitsvalgte for halvannen million arbeidstakere.

FORKLARINGSPROBLEM:  LO-leder Gerd Kristiansen har karakterisert arbeidsminister Robert Erikssons forslag til endringer i arbeidsmiljøloven som en "løsarbeiderpakke".
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Scanpix
FORKLARINGSPROBLEM: LO-leder Gerd Kristiansen har karakterisert arbeidsminister Robert Erikssons forslag til endringer i arbeidsmiljøloven som en "løsarbeiderpakke". Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

(SUNDVOLLEN) Dagbladet:

I dag kommer statsminister Erna Solberg til Sundvollen der Unio, den nest største hovedsammenslutningen i landet, har sin årlige konferanse. Det blir hun møtt av høflige, men skeptiske tillitsvalgte for lærere, sykepleiere, polititjenestemenn og andre viktige yrkesgrupper i offentlig sektor. Skepsisen har økt kraftig etter at regjeringen fredag la fram sine forslag til endringer i arbeidsmiljøloven som innebærer at det blir økt adgang til midlertidige ansettelser.

Unio-leder Anders Folkestad sa i sin innledningstale til konferansen i går at regjeringens fyndord «fornyelse, forenkling og forbedring» egentlig er en kamuflasje for «forverring».

En samlet fagbevegelse er rasende på arbeidsminister Robert Eriksson. At det nå blir generell adgang til å ansette folk i midlertidige stillinger blir opplevd av både LO, Unio, YS og til dels også Akademikerne, som en oppskrift på et tøffere og mer usikkert arbeidsliv. Reaksjonene kom på stripe fredag. Tett opp til Erikssons pressekonferanse. «Rettighetene til fast jobb blir svekket.» «Boliglån blir vanskeligere å få.» «Det blir økt fare for ulykker og uførhet.» «Færre tør si ifra om uholdbare tilstander på jobben.» «Pensjonsordningene blir svekket.» «Arbeidstakere blir skaltet og valtet med,» for å nevne noen av spissformuleringene. De viser at organisasjonene var vel forberedt på det som skulle komme. Men harmen er sterk og unison. Til og med en av arbeidsgiverorganisasjonene, Spekter, fnyser irritert over deler lovforslaget.

Folkestad karakteriserer endringsforslagene til arbeidsmiljøloven som «en stor og negativ systemendring». LO-leder Gerd Kristiansen har kalt dem for «en løsarbeiderpakke» som vil skape usikkerhet og ikke gi flere jobber. YS-forbundet Parat, som organiserer kabinansatte i luftfarten, vil gjennomføre en times politisk streik i dag og dermed lamme all flytrafikk ved en rekke større flyplasser. LOs sekretariat vedtok i går å gjennomføre en politisk streik på nyåret. Regjeringspartiene forstår ikke harmen. De tror lovendringene vil føre til at flere får jobb.

I sine beste stunder framstår arbeidsminister Robert Eriksson som det gode mennesket fra Verdal. Han har mange eksempler fra bedrifter på hjemstedet som har gode erfaringer med litt større «fleksibilitet». Men det fins ikke forskning som dokumenterer dette på generell basis. Og organisasjonene tror ikke på ham. Det gjorde de ikke da Bondevik-II-regjeringen foreslo «oppmykinger» i arbeidsmiljøloven for ti år siden heller. LO-Gerd minner dagens regjering på at det var da det buttet for Bondeviks mannskap, da en samlet norsk arbeidstakerside protesterte. Det bidro utvilsomt til at velgermassen skiftet sympatier og ga flertall til de rødgrønne. Det kan skje igjen hvis det stemningsskiftet vi har sett på målingene de siste månedene varer.

Etter at regjeringspartiene har seilt på en blå bølge på meningsmålingene helt siden 2010, har det buttet kraftig i høst. Budsjettforslaget innebar at velgerne fikk smake på den blåblå puddingen. Det utløste indignasjon i brede lag. Selv om regjeringen bare gjorde det den sa den skulle gjøre, kom det åpenbart overraskende på velgerne. Flere forskere mente at velgerne hadde ønsket en ny regjering, men ikke høyrepolitikk i den form de nå fikk se.

Høyre ble i lang tid før valget beskyldt for å mumle. Partiet snakket utydelig om sine hensikter. Det tilpasset sin retorikk for å tiltrekke seg organiserte arbeidstakere i privat og offentlig sektor. Ønsket om en brå ideologisk endring forsvant i tåkeheimen. Men når Høyre-Frp-regjeringen legger fram sin politikk, slik den er formulert etter valget i den politiske plattformen, vekker det reaksjoner. Velgere i den såkalte flytgruppen (mellom Ap og Høyre) liker åpenbart ikke det de ser.

At Robert Erikssongjør det han har sagt han skal gjøre i arbeidslivspolitikken, vil garantert få sin virkning. Organisasjonene er store og mektige og vil motarbeide forslag de ikke liker. De fleste velgere lever dessuten av sitt arbeid. Svært mange voksne har ungdommer som skal ut i arbeidsmarkedet. Hvis lovendringene i sin konsekvens betyr at det blir vanskeligere å få fast ansettelse, vil både unge og gamle reagere. Nå sier regjeringspartiene at de tror dette vil øke sysselsettingen. Det samme gjør NHO-direktør Kristin Skogen Lund. Og kanskje kan det skje på kort sikt. Mange bedrifter har utvilsomt utsatt nyansettelser i påvente av bebudede lovendringer. Og hvis NHO kan vise til slikt på sine jevnlige barometre, får vi garantert høre om det.