SULTKATASTROFE: En kvinne har funnet yoghurt utgått på dato ved havnebyen Hodeida i Jemen. Foto: REUTERS/Abduljabbar Zeyad
SULTKATASTROFE: En kvinne har funnet yoghurt utgått på dato ved havnebyen Hodeida i Jemen. Foto: REUTERS/Abduljabbar ZeyadVis mer

Galskapen i Jemen må stanses

Jemen-krigen er en del av den nye kalde krigen. Som vanlig spør ingen om sivilbefolkningens mening.

Meninger

Det såkalte verdenssamfunnet har visst det lenge: Jemens humanitære katastrofe, verdens verste, vil bli enda verre. Med de voldsomme angrepene på havnebyen Hodeida er de dystreste spådommene i ferd med å bli en realitet.

Men hva gjør FN? Verdensorganisasjonens spesialutsending Martin Griffiths arbeidet i hele helga frenetisk for å få partene til å bli enige om en våpenhvile uten å lykkes. Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater står sammen med den jemenittiske regjeringshæren bak angrepene mot Hodeida. Der har den sjiamuslimske Houti-militsen siden 2015 hatt kontrollen. Angriperne vil bare stanse framrykkingen dersom houtiene lar seg avvæpne. Det er et krav de vet ikke blir oppfylt.

I mellomtida uttrykker FN i kjent stil sin «bekymring» og oppfordrer partene til «å oppfylle sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitær lov». I forrige uke ba Sverige Sikkerhetsrådet om å kreve full stans i angrepene, men som vanlig kunne rådets medlemmer ikke bli enige. USA, Frankrike og Storbritannia støtter den saudiarabiske koalisjonens intervensjon i Jemen. Russland og Kinas politiske preferanser ligger hos houtiene, som også får hjelp fra Iran. Jemen-krigen er en del av den nye kalde krigen, men inngår også i kampen mellom det sunnimuslimske Saudi-Arabia og det sjiamuslimske Iran om hegemoniet i Midtøsten. Dernest er konflikten en intern borgerkrig mellom flere parter og flere stammer, der houtiene kjemper mot regjeringshæren til den internasjonalt anerkjente, men ikke så respekterte Abd-Rabbu Mansour Hadi. Al-Qaida på den arabiske halvøy og IS er også parter i denne krigen – på sine egne premisser.

Som vanlig spør ingen om sivilbefolkningens mening. Allerede før de siste krigshandlingene startet var Jemen verdens fattigste land. Ifølge FN trenger nesten 23 millioner av landets innbyggere humanitær hjelp og beskyttelse. 11,3 millioner av disse er i akutt nød. I tillegg har et kolerautbrudd tatt livet av minst 2300 mennesker på ett år, svært mange av dem barn.

Houdeida som har Jemens viktigste havn, har tatt imot 70 prosent av nødhjelpen som kommer inn i landet. Den blir nå bremset kraftig, og dermed vil situasjonen blir enda mer prekær for landets allerede utsultede befolkning.

Norge, som har bidratt indirekte til krigen i Jemen ved å forsyne Emiratene med våpen, er blant landene som uttrykker «bekymring» over det som skjer. Nå nytter det ikke lenger med tomt prat; tida er inne for handling.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook