Ap's oppvekstutvalg har nylig lagt fram sin innstilling. Der åpnes det for nytenking på mange områder for å sikre alle barn en god oppvekst. Det er bra. Nå skal Arbeiderpartiet diskutere dette videre og ta beslutninger på landsmøtet.

Et flertall i utvalget vil fjerne hjemmelekser fra skolen, begrunnet i sosiale forskjeller og press på unges fritid. Vi vil oppfordre til å heller finne andre løsninger enn å redusere læring i skolen. Vi må vise tillit til lærerne, ikke forby skolen å bruke en bestemt metode dersom de mener elevene kan ha nytte av det.

Siden 2005 har vi fire ledet Ap's utdanningspolitiske arbeid på Stortinget. Gjennom disse årene har Ap konsekvent stått for en politikk som skal gi alle barn en sjanse til å lykkes ved å jobbe for at elevene trives bedre og lærer mer i skolen. Læring i fag som matematikk og norsk krever mengdetrening og repetisjon. Ved å hindre lærerne å gi lekser blir det mindre tid og rom til læring. Vi tar gjerne debatten om bedre bruk av lekser, mulig lengre skoledag hvor lekser er inkludert og mer bruk av riktig leksehjelp . Men å fjerne lekser uten å innføre flere skoletimer vil føre til mindre læring.

Ida (21) var «flink pike»:- Jeg kunne sitte oppe til fire om natten for å lese til naturfagprøve eller gråte over leksene

kk

Når forslaget om å fjerne lekser lanseres, begrunnes det oftest med hensynet til elevenes fritid, at elever kan bli demotiverte av lekser eller at foreldrene synes leksehjelp er vanskelig eller at tidsbruken er urimelig. Alt dette er relevante argumenter. Dersom en elev får dårlige lekser som ikke er tilpasset eller tar alt for mye tid, er det negativt. Men utfordringen løses ikke ved å forby lekser i skolen. Da risikerer man samtidig å sette elevenes læring i fare.

Riktig bruk av lekser er viktig for elevenes læring, viser Utdanningsdirektoratets oppsummering av forskningen vi har på lekser. Gode lekser, som elevene mestrer og som ikke tar for mye tid, bidrar til bedre læring og kan motivere og øke elevens forståelse av faget. Mengdetrening er helt nødvendig for eksempel for å lære å lese skikkelig. Riktige lekser bidrar også til gode arbeidsvaner og at man lærer å organisere sin egen tid.

Forskning viser at lekser er viktig særlig i starten av skolegangen. Når barn skal lære å lese, er det viktig at foreldre er der og viser interesse for barnas skolegang. Barna får også delt sine erfaringer fra sin skoledag. En utviklingssamtale på skolen kan ikke erstatte de øyeblikkene din datter stolt klarer å lese leksen høyt for mamma eller pappa.

En del foreldre føler at for mye tid brukes på lekser og at de blir satt til å lære det barnet deres ikke kan. Foreldre skal ikke være pedagoger. Det er ikke deres oppgave å forklare eleven vanskelige matteoppgaver eller avansert tekstanalyse. Det er feil bruk av hjemmearbeid dersom skoler gir lekser som forutsetter at foreldre må ha høy utdanning. Det er et godt argument for at det utarbeides en faglig begrunnet veiledning for hvor mye lekser barn på ulike klassetrinn bør ha. Nøkkelen er å sikre at lekser tar passe med tid og at elevene får lekser de mestrer.

Ikke alle barn har foreldre som makter å følge opp skolearbeidet. Andre får svært tett oppfølging. Uansett fortjener foreldre bedre veiledning om hva de kan og bør bidra med. Noen tar til orde for at lekser bør være frivillig for de foreldene som ønsker å følge opp sine barn. Det er oppskriften på en skole som øker forskjellene, snarere enn utjevner dem.

Fire misforståelser om leksefrie skoler

Debatt

Torberg Falch, professor ved lærerutdanningen ved NTNU, påpeker at hvis vi tar bort leksene vil de ressurssterke foreldrene fortsette å bidra til ungenes læring. De mindre ressurssterke mister et bindeledd til barnas utdanning, og får en beskjed om at deres bidrag ikke er viktig for at elevene skal lære. Det å fjerne leksene kan dermed øke de sosiale forskjellene, i følge Falch.

Vi må bruke de mulighetene teknologien gir oss til å skape motiverende og engasjerende undervisning. Å forby lekser er å gå baklengs inn i framtida. Vi får stadig flere digitale læremidler som gir nye muligheter. For eksempel ser vi spennende resultater av «det omvendte klasserommet», der elevene forbereder seg hjemme og heller løser oppgaver på skolen med bistand fra en lærer. Forbyr vi lekser, fratar vi lærerne og elevene slike muligheter. Ikke overbelast skoledagen

Vi har overlatt mye ansvar for barna våre til skolen allerede. Vi skal derfor være forsiktige med hvor mye mer vi skal skyve inn i en skole som allerede har høye krav til å bidra i våre barns hverdag.

Konsekvensen av å erstatte hjemmelekser med det flertallet i utvalget kaller «skolelekser» som skal gjøres i timene med lærer tilstede er at man må fjerne annet innhold. Man må rett og slett presse mer arbeid inn i skoletimer som allerede er fylt av andre ting. Læreplaner skal følges opp. For å få plass til «skolelekser» må noe annet tas ut. Å følge opp målene i læreplanen blir da vanskeligere. Alternativt må man utvide skoledagen og gjøre barnas hverdag mer stillesittende og likt det andre som skjer på skolen. Ingen av disse alternativene er spesielt kloke.

Å forby lekser betyr også at man forbyr lærerne å bruke en pedagogisk metode. Lærerne kan ha ulike meninger om hvilke metoder de selv mener fungerer best, men lærernes organisasjoner er krystallklare på at det er særdeles uklokt og en mistillit til profesjonen å forby en metode på denne måten. Det bør vi lytte til.

Å forby lekser fordi noen får lekser de ikke mestrer er som å si at vi skal ta bort et fag i skolen fordi noen elever ikke gis forutsetninger til å bestå. Vi utjevner forskjeller ved å løfte de som sliter, ikke ved å senke kravene for alle.

Vi mener et bedre alternativ til å forby lekser er at lærerprofesjonen og forskningsmiljøene utarbeider faglig veiledning om hvordan hjemmearbeid bør gis, hvor mye tid elever og foreldre kan forvente å bruke på dette arbeidet, og at skolene koordinerer mengden arbeid som gis. Slik kan man unngå negative effekter av dårlige lekser, uten å ty til det mest ytterliggående standpunktet.

Ap er for leksehjelp, tilrettelagt opplæring og at elevene får motiverende oppgaver de mestrer. Flere lærere, bedre spesialundervisning og mer praktisk læring kan løfte elever som i dag ikke får den hjelpen de trenger. Mer aktiv innsats mot mobbing fjerner utryggheten som hindrer læring hos for mange elever i dag. En inkluderende skole med nok ressurser har mulighet til å løfte alle elever, uten å senke ambisjoner og forventninger gjennom å forby muligheten til hjemmearbeid.