KOS: Det finnes nok av menn som ser på det å dele ti-tolv uker av sitt liv med en liten baby som en skremmende opplevelse, skriver Ole Morten Knudsen alias Superpapsen.  Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / SCANPIX
KOS: Det finnes nok av menn som ser på det å dele ti-tolv uker av sitt liv med en liten baby som en skremmende opplevelse, skriver Ole Morten Knudsen alias Superpapsen. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / SCANPIXVis mer

Galt å være engasjert pappa?

Min faste spalte «Hun er et geni» er ikke skrevet med ironisk distanse.

Sunniva Pettersen Eidsvoll, Ingrid Tungen, Ingvild Reymert og Trine Østereng fra bloggkollektivet Maddam går i sin kronikk 13.07, «Familielykke fanget i nettet», til angrep på mammabloggere. Jeg skal ikke kommentere dette nærmere her, men jeg reagerer på at de i samme kronikk blander inn oss engasjerte pappaer som skriver om pappapermisjonen i positive vendinger. De tar nemlig grundig feil.

De har rett i at jeg i min blogg Superpapsen.no beskriver permisjonen som ren lykke. Det vil jeg også påstå at den er, og jeg ser ingen grunn til ikke å dele dette med andre fedre. Det finnes nok av menn som ser på det å dele ti-tolv uker av sitt liv med en liten baby som en skremmende opplevelse.

Eidsvoll, Tungen, Reymert og Østereng kan ta en prat med Haudemann-Andersen eller gjøre et kjapt søk i kommentarfeltene på landets tabloide nettaviser om det er disse stemmene de ønsker å høre. For meg er det lite interessant, og ville også vært et falsum å skulle bygge opp under. Da ønsker jeg heller å fremheve de positive sidene ved å tilbringe tiden hjemme i pappaperm.

Om jeg ved hjelp av å beskrive morsomme aktiviteter, sære påfunn, glade dager og en og annen oppskrift på lettlagd babymat kan inspirere andre fedre, så er jeg godt fornøyd. Om jeg samtidig klarer å påvirket samfunnet slik at det blir installert et stellebord på et offentlig herretoalett eller to, så er det enda bedre.

Jeg tror ingen som leser min blogg vil føle seg som en dårlig far selv, men heller hente inspirasjon til sin egen permisjon. Kanskje vil de bygge på dette og dele sine egne erfaringer videre slik at pappapermisjonen kan bli noe annet enn evigvarende trilleturer? Kanskje vil pappaen som fikk permisjonen til å gå ved å ta t-banen til endestasjonen og trille hjem igjen hver dag i ti uker, ta turen til åpen barnehage neste gang han får barn?

Kort sagt så har sikkert Eidsvoll, Tungen, Reymert og Østereng noe rett i sin kronikk. Om du vil lese om hvor forferdelig og slitsomt det er å leve med et lite barn, så er nok ikke min pappablogg nettsiden å oppsøke.

Følg oss på Twitter

Men på ett område må jeg presisere at forfatterinnene tar kraftig feil. De skriver nemlig: «Med litt ironisk distanse skriver for eksempel Superpapsen om hvordan datteren vokser opp og stadig lærer nye ting i den faste spalten Hun er et geni

Den faste spalten «Hun er et geni» er slett ikke skrevet med ironisk distanse, men er selvfølgelig ramme alvor. Thelma er utvilsomt genial og ligger an til å bli det yngste medlemmet av Mensa noen sinne. Tro meg, jeg jobber med saken.

Ole Morten Knudsen og datteren, kjent fra bloggen Superpapsen.
Ole Morten Knudsen og datteren, kjent fra bloggen Superpapsen. Vis mer