Galt om terrorlov

DET ER

fortjenestefullt av John Olav Egeland å sette fokus på balansegangen mellom behovet for samfunnsbeskyttelse på den ene siden og rettssikkerhet og personvern på den andre. Men uriktige påstander blir ikke mer riktige selv om de gjentas ofte.

I Egelands kommentar i Dagbladet (27.6.) med tittelen «Den nye gråsonen», heter det at jeg foreslo terrorlovgivning som ville «kriminalisert politiske ytringer og tillate romavlytting». Begge deler er galt. Verken i departementets høringsnotat 20.12.01 eller i odelstingsproposisjonen ble det satt frem slike forslag. Kravet om rettssikkerhet ble uavkortet lagt til grunn i arbeidet med de norske lovtiltakene mot terrorisme, som preges av målrettetthet og streng domstolskontroll.

PÅ METODESIDEN

ble det bare foretatt mindre utvidelser av adgangen til å bruke inngripende etterforskningsmetoder, og da bare for metoder som allerede eksisterte. Det ble ikke foreslått å tillate romavlytting for å bekjempe terrorisme, i motsetning til for eksempel Danmark og Finland der romavlytting er tillatt. Norge gjorde ikke unntak fra menneskerettighetene, i motsetning til for eksempel Storbritannia, og foreslo (selvsagt) ikke militærdomstoler eller internering av siktede.

Det er også vanskelig å se hvilket forslag som skulle begrense friheten til politiske ytringer. Som det går fram av stortingsmeldingen om ytringsfrihet som nylig er fremmet, ser jeg det som særlig viktig at den politiske ytringsfriheten fortsatt vernes mot inngrep.