VOLDSOFRE: Det finnes allerede muligheter for utenlanske voldsofre.
Foto: Jon Terje Hellgren Hansen / Dagbladet
VOLDSOFRE: Det finnes allerede muligheter for utenlanske voldsofre. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen / DagbladetVis mer

Galt virkemiddel for å bekjempe kvinnevold

I dag må en utlending ha vært lovlig i Norge i tre år for å få permanent oppholdstillatelse. Regjeringen har foreslått å øke dette kravet til fem år.

Meninger

Ved å øke kravet om oppholdstid fra tre til fem år for å få permanent opphold, vil regjeringen gi «enda et bidrag til et vanskeligere liv for mange kvinner», hevder Andreas C. Halse. I en artikkel datert 1. april er Halse bekymret for at krav om økt botid vil medføre at flere voldsutsatte utenlandske kvinner blir værende lengre i ekteskap med mishandlere for å kunne bli værende i Norge. Ved å bryte ut av ekteskap vil man ikke lenger ha grunnlag for opphold i Norge.

La meg først nevne at problemstillingen Halse tar opp er viktig å sette på dagsorden, og at det må gjøre mer for å bekjempe familievold. Det er heller ingen tvil om at utenlandske kvinner som risikerer å bli sendt ut av landet er i en mer sårbar situasjon enn mange andre. Men det er grunn til å spørre seg om krav om kortere botid er løsningen på dette problemet. Hvis man vil bekjempe kvinnevold på denne måten, vil det jo være grusomt å kreve at kvinner skal holde ut også i «kun» tre år.

Heldigvis finnes det andre virkemidler for å hindre at kvinner (eller menn) skal måtte holde ut med en brutal ektefelle. I utlendingsloven § 53 er det nedfelt at en utlending «skal etter søknad gis ny oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag dersom [...] samlivet er opphørt, og det er grunn til å anta at utlendingen eller eventuelle barn har blitt mishandlet i samlivsforholdet».

Denne «mishandlingsbestemmelsen» ble utformet for å hindre at noen føler seg presset til å bli værende i et ekteskap hvor de blir utsatt for mishandling, og skal fange opp nettopp slike tilfeller Halse er bekymret for. Her er det verdt å nevne at bestemmelsen er svært gunstig utformet for den som utsettes for overgrep. Det kreves kun at det er grunn til å tro at mishandling har skjedd, noe som setter et lavt krav til bevis. I forarbeidene til loven heter det følgende:

«Dette innebærer at søkerens fremstilling skal legges til grunn dersom søkeren gir en troverdig forklaring, og at det ikke stilles noe krav om at det skal være sannsynlighetsovervekt.»

En utlending som påviser mishandling vil i tillegg ha et krav på bli værende; vedkommende «skal» få oppholdstillatelse. Det er derfor ikke overlatt til utlendingsmyndighetenes skjønn om en voldsutsatt ektefelle bør få bli værende dersom det er grunn til å tro at mishandling er skjedd.

Allerede i dag finnes det altså virkemidler for å redde ektefeller som ellers ville bli sendt ut. Det ville nok vært klokt om Halse så litt nærmere på disse før han slaktet regjeringens forslag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook