Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Russland:

Gambling som styreform

Kampen om den russiske grunnloven kan endre spillet i disfavør president Putin. Koronapandemien kan vise seg å bli skjebnesvanger for regimet hans.

TROSSET KORONA: Russlands president Vladimir Putin talte under militærparaden på Den Røde Plass 24. juni. Foto: Sergey Pyatakov / AP / NTB scanpix
TROSSET KORONA: Russlands president Vladimir Putin talte under militærparaden på Den Røde Plass 24. juni. Foto: Sergey Pyatakov / AP / NTB scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Per 18. juni hadde man ifølge myndighetene 561 091 registrerte tilfeller av koronasmitte i landet. I går var tallet 687 862. Russland er nå det fjerde verst rammede landet i verden, etter USA, Brasil og India. Smittetallene viser at smitten går noe ned i Moskva, mens den stiger ute i regionene.

Dette gir seg også til uttrykk i begrensninger i bevegelsesfriheten i de fleste regionene, samt påbud om bruk av hansker og munnbind i offentlige rom. Den som bryter reglene risikerer juridiske konsekvenser.

Men selv om situasjonen tilsa noe annet, erklærte Putin allerede den 26. mai at smittetoppen var nådd – ifølge den uavhengige nettavisen Mediazona hadde man da 8330 nye smittede og 161 døde på én dag.

Putin annonserte også at livet så smått kunne vende tilbake til normalen ute i regionene, og det ble klart at man vil arrangere en storslått militærparade på Den røde plass onsdag 24. juni, og at man ville avholde en folkeavstemning mellom 25. juni og 1. juli, om gjennomgripende grunnlovsendringer.

I en situasjon der smitten på ingen måte var under kontroll, annet enn i myndighetenes offisielle tall, gjennomførte Kreml altså arrangementer med bred folkelig deltakelse. Vi ser altså at man gambler med innbyggernes liv og helse, i et håp om at alt skal ordne seg. Men den som gambler håper på å vinne noe – hva er den tenkte gevinsten?

Ifølge Putins planer skulle 2020 bli året da hans allerede 20 år ved makten skulle «nullstilles», slik at han kan ta fatt på nye presidentperioder. En «rådgivende» folkeavstemning om dyptgripende grunnlovsendringer skulle sikre dette.

Markeringen av 75-årsjubileet for seieren i andre verdenskrig skulle bli storslagen og demonstrere Russlands militære muskler – både innvortes og utvortes. Statsfjernsyn skulle sørge for å danne et bilde av folkelig begeistring for og støtte som bakteppe for militærparaden, mens offisielle stemmetall skulle vise et stort folkelig flertall for grunnlovsendringene som sikrer Putin fortsatt makt.

I Russland skulle med andre ord det meste fortsette som før. Men så kom viruset.

Viruset bidrar til å forsterke prosesser som har ligget i systemet lenge. Det politiske systemet i Russland er bygget opp med ett formål – å sørge for bevaring av regimet og de styrendes makt. Men også autoritære regimer som det russiske er avhengig av ikke bare å ha en viss grad av støtte i befolkningen, men også å utvise en slags omsorg for innbyggerne sine. Militærparaden var kanskje tenkt å gjøre begge deler – å vekke patriotiske følelser samt å demonstrere Putins rolle som landets sterke beskytter.

Men dagens situasjon – med all sin usikkerhet, høye antall på omkomne og smitten som herjer løs landet rundt – krever en annen form for omsorg fra myndighetenes side: En medmenneskelighet i praksis, framfor dyre parader. Men også dette mangler i dagens politiske system i Russland.

Russerne stemte forrige uke ja til pakken på hele 46 grunnlovsendringer. Flere av endringsforslagene er uklare og gjentakende og noen er i direkte konflikt med de universelle menneskerettighetene. Befolkningen var aldri involvert i prosessen som ledet fram til endringsforslagene – som vanlig ble alt bestemt for dem.

Av de 46 foreslåtte endringene er det imidlertid én som skiller seg ut som særdeles viktig, nemlig den som åpner for at Putin kan bli sittende ved makten til 2036. Statlig propaganda til fordel for grunnlovsendringene hadde god spredning i statlige medier, mens det er forbudt å agitere mot endringene.

For russere er det ikke noe nytt at myndighetene ikke tar hensyn til meningene deres. Denne mistilliten er gjensidig, folk er vant med at myndighetene bestemmer det meste, derfor forsøker også en god del mennesker å klare seg selv – uten myndighetene.

Ifølge offisielle tall betaler så mange som 20 prosent av landets innbyggere ikke skatt, og Russlands skyggeøkonomi utgjør minst en like stor andel av landets økonomi som den offisielle økonomien. Statlig fjernsyn viser internpolitiske utfordringer i USA og Ukraina, men sier ikke mye om hva landets myndigheter gjør for de over 20 millionene som lever i fattigdom i Russland.

Statens ideologi er bygget på militaristisk retorikk og kamp mot vestlige verdier, men det er også allment kjent at en del av maktkretsen plasserer rikdommen sin i Vesten, hvor de også utdanner barna sine. Dette i grell kontrast til dem, som uten mektige kontaktnett og midler, må risikere sine barns liv og helse til statlige formål – som for eksempel folkelige arrangementer under koronakrisen.

Foruten den vanlige militaristiske og antivestlige retorikken, har Putin bygget mye av sin popularitet på en slags forståelse med befolkningen, en sosial kontrakt hvor folket ikke legger seg opp i myndighetenes gjøren og laden, så lenge staten garanterer et minstemål av hva folket ønsker og trenger – en politisk situasjon som er mer stabil og har høyere levestandard enn hva som var tilfellet under de kaotiske åra på 1990-tallet.

Vi ser at denne sosiale kontrakten er i ferd med å forvitre, populariteten til Putin og hans parti Forent Russland minker. Allerede i 2012 så man masseprotester mot valgfusk da Putin ble gjenvalgt som president. Siden har sivilsamfunnet framsatt flere krav som pluralisme i valg, rettferdighet, ytringsfrihet og så videre. Sivilsamfunnsaktører synliggjør disse prosessene, og deres engasjement styrker institusjonene og bidrar til en forbedring av rettskulturen i praksis.

Håndteringen av koronaviruset har blottlagt regimets sårbarhet – mangelen på nødvendig kapasitet til å reformere samfunnskritiske funksjoner for å ivareta befolkningens liv og helse.

Det er pressende nødvendig å sikre Russlands infrastruktur for å ivareta og verdsette individets liv og helse. Dette er den neste kampen som vil utkjempes i Russland. Dette blir en kamp mellom status quo og framtida, og en kamp om en fungerende grunnlov som vil gjelde for alle.

Med andre ord, når makthaverne i Kreml tror at dagens utfordringer løses med grunnlovsendringer, gambler de ikke lenger – da har de allerede tapt hele spillet.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!