Siste sesong av «Game of Thrones»:

«Game of Thrones» handler også om forandringene i vårt eget samfunn

Diskusjonene om sex og klima har endret seg.

TRONETID: Hva vil The Night King, og hvem ender opp på Jerntronen? Vi forbereder oss til avslutningen av «Game of Thrones». Vis mer
Kommentar

Når «Game of Thrones» går inn i sin siste sesong, er det ikke bare en bloddryppende historie fra et oppdiktet land som er i ferd med å avsluttes, det er også en historie om 2010-tallet. Alle tider har sine sentrale historier, men de fortelles gjennom ulike kanaler og i ulikt tempo. Hvis 1800-tallet var romanens gullalder og spillefilmen samlet massene på 1900-tallet, er det kanskje den ambisiøse tv-serien som har vært de siste par tiårenes foretrukne fortelling. Det er en type historie som skiller seg fra åttitallets repetitive såpeoperaer og nittitallets situasjonskomedier.

Nå forventer publikum omhyggelig planlagte epos med begynnelse og slutt, selv om ikke alle serier kommer i havn, men forliser til havs - på grunn av manglende penger eller produsenter som trekker seg.

Det betyr at tv-seriene også blir folks følgesvenner gjennom store strekk av tid, der både livene til de som ser på og samfunnet som omgir dem, forandrer seg. Utviklingen i «Game of Thrones» gjenspeiler trekk i samfunnsdebatten. Serien hadde premiere i 2011, og fikk mye oppmerksomhet for å være særs åpenhjertig i skildringene av sex og vold, for ikke å snakke om sex og vold i kombinasjon.

Debatten var i gang umiddelbart, der de som mente at den seksuell volden ble brukt rent spekulativt, ofte sto mot de som påpekte at «Game of Thrones» fant sted i et kvasi-middelaldersk samfunn der trusselen om overgrep ville vært overhengende for mange kvinner, og at dette gjorde serien mer realistisk. Den åpenhjertige bruken av nakenhet og det som ble kjent som «sexposition», der viktig informasjon hadde en tendens til å bli utvekslet mellom hovedpersonene midtveis gjennom et samleie, ble ofte latterliggjort.

For den som sammenligner de første sesongene med de siste, er det tydelig at noe har skjedd. Mange av kvinnene, som var i utringede kjoler eller bare mager den gangen for åtte år siden, er nå kledd i pelser og rustninglignende kåper. De lettlivede bordellscenene i første sesong har veket for skildringer av overgrep som mørke og traumatiserende. Slik sett bærer «Game of Thrones» preg av å ha blitt laget i en tid der diskusjonen rundt sex og samtykke har endret seg drastisk og der lettvint omgang med påtvungen seksualitet blir påtalt på en annen måte enn før.

Og selv om «Game of Thrones» hele tiden har beveget seg sakte mot den store konfrontasjonen med trusselen fra nord, de zombieaktige hvitevandrerne og trusselen om evig vinter, er det også her en tydelig parallell til det som skjer utenfor serien. Det er påfallende hvordan Jon Snows fortvilte forsøk på å få de stridende partene i Westeros til å samarbeide om å møte faren som kan ødelegge dem alle, gjenspeiler klimadebatten og den økende følelsen av noe akutt.

Åtte år er lang tid. Trofaste seere av «Game of Thrones» har opplevd at livene deres har endret seg, at de kanskje har skiftet jobb eller partner, flyttet eller fått barn, uten å få vite hvem som kommer til å ende opp på jerntronen. Men dersom de ser «Game of Thrones» om igjen om en ti års tid, er sjansen stor for at de vil kjenne igjen et skiftende sinnelag som ikke bare hadde med Westeros å gjøre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.