Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Gameboy

The Game holder ikke det hiphop-hypen lover.

CD: Ooh, deja-vu. For to år siden slo hypen seg løs rundt 50 Cent. Så å si over natta (ikke egentlig, men likevel) ble han rappens nye gullkalv. En slik suksess vil selvfølgelig superprodusent, talentspeider og plateselskapsbroiler Dr. Dre gjerne gjenta. Som Keane liksom er det nye Coldplay, er The Game den nye 50 Cent. Og fordi The Game er Dres nye gullgutt, har flere av de andre superprodusentene også hoppet på vogna. På «The Documentary» har Kanye West, Timbaland, Just Blaze og selvfølgelig Dre sjøl alle hatt en finger med i spillet.

Nå handler ikke profileringen av The Game bare om å pushe fram en ny superstjerne, det handler også om å puste nytt liv i den tradisjonsrike vestkystrappen. The Games store forbilde er Eazy-E, han har tatovert N.W.A på brystet og han namedropper Tupac så ofte han kan. The Game er straight outta Compton and don\'t you forget it .

Vel og bra. Problemet er bare at selve rapperen The Game forsvinner i all ståheien. Det kreves en viss raptyngde for å matche en hær av superprodusenter, og The Game drukner i produksjonstriks. På de få sporene han faktisk framstår med en klar stemme, er han også forbausende veik. At han på «Higher» ikke er hypp på Mariah Carey er liksom ikke nok til å bli sammenliknet med musikkhistoriens mest rasende og revolusjonære gangsterrappere.

«The Documentary» har selvfølgelig også spor som trekker albumet opp fra hypesumpen. På soulblide «Hate It Or Love It» synger medprodusent 50 Cent en hook som er fin som fy. Den asfaltskitne, dystre og Timbaland-produserte «Put You On the Game» har også klubbklassikerkvaliteter. Likevel, det er ikke bra nok.