Anmeldelse: Eliot Higgins, We are Bellingcat

Gameren som avslørte Putin

Historien om Bellingcat-nettverket er både en håndbok i bruk av åpne kilder, og en fascinerende påskekrim fra virkeligheten.

ELIOT HIGGINS: Fotografert i London i 2014, da han ble kjent for å blogge om Syria-konflikten. Senere opprettet han nettverket Bellingcat, der han ledet noen av forrige tiårs mest banebrytende etterforskninger. Foto: NTB / REX
ELIOT HIGGINS: Fotografert i London i 2014, da han ble kjent for å blogge om Syria-konflikten. Senere opprettet han nettverket Bellingcat, der han ledet noen av forrige tiårs mest banebrytende etterforskninger. Foto: NTB / REX Vis mer
Publisert

«We are Bellingcat; an intelligence agency for the people»

Eliot Higgins

Engelskspråklig sakprosa

Forlag: Bloomsbury
Utgivelsesår: 2021

«Faktatung, men lettlest historie om Bellingcat.»
Se alle anmeldelser

For ti år siden hadde Eliot Higgins en kontorjobb i Leicester. Han hadde håpet å bli journalist, men ikke gjennomført noen utdannelse. I stedet viet Higgins tjueåra til å raide sammen med tilfeldige kamerater i nettspill. Men nyhetsinteressen slapp ikke taket. I lunsjpausene strømmet han videoer fra den arabiske våren.

Langsomt tok fascinasjonen for dramaet som utspilte seg på gata i Egypt overhånd. Da krigen brøt ut i Libya, brukte Higgins fritida på å søke opp snutter og filmer på YouTube og blogger. Soldater og vitner filmet ofte kamphandlingene, noen ganger live. Men i jungelen av bilder og budskap var det vanskelig å avgjøre hva som var ekte.

En opprører i Libya la ut en video der han skrøt av å ha erobret en strategisk viktig by. Stemte det, betydde det et vendepunkt i krigen. Men kanskje mannen sto i en annen by? Propaganda var også en front i krigen. Higgins bestemte seg for å undersøke saken. Ved å sammenlikne bygningene på videoen med bilder fra google earth klarte han å identifisere gata soldaten gikk i. Higgins fastslo at opprørerne faktisk kontrollerte byen.

Bellingcat ble til

En fyr i Leicester som surfet på nettet i arbeidstida hadde oppdaget noe journalistene i de store mediene ikke klarte å finne ut av. Siden umåtelige mengder informasjon er tilgjengelig for alle med en laptop, er Osint («open sources intelligence», eller etterforskning basert på åpne kilder) en mulighet ikke bare for spioner og journalister, men for deg og meg. Fra enkel geolokalisering til søk i lekkete databaser med personopplysninger: Higgins’ historie er en håndbok i bruken av åpne kilder.

I boka «We are Bellingcat; an intelligence agency for the people», som kom ut i Storbritannia i februar, forteller Higgins om hvordan han gikk fra å blogge på kjøkkenet til å lede noen av forrige tiårs mest banebrytende etterforskninger.

Begavete amatøretterforskere fra Nederland, Finland, Bulgaria, Russland og USA samlet seg rundt ham i nettverket Bellingcat. Uten å forlate laptopen gikk Higgins fra å raide i nettspill til å avsløre falske nyheter og krigsforbrytelser i Syria.

Avslørte attentat

Da MH17 styrtet over Ukraina sommeren 2014, avslørte Bellingcat at passasjerflyet ble truffet av et missil fra et russisk rakettbatteri. Ved å samle inn videoer fra dashbordkameraer, metadata fra russiske soldaters nettprofiler og måle skyggene på bildene med en app som bestemmer tiden på dagen, kunne Bellingcat beskrive batteriets ferd over grensen og tilbake den aktuelle dagen.

PRESSEKONFERANSE: Eliot Higgins (t.v.) and Bellingcat-etterforsker Christo Grozev holder pressekonferanse i London i 2018. Foto: NTB / PA PHOTOS
PRESSEKONFERANSE: Eliot Higgins (t.v.) and Bellingcat-etterforsker Christo Grozev holder pressekonferanse i London i 2018. Foto: NTB / PA PHOTOS Vis mer

Det mest fascinerende kapitlet handler om hvordan Bellingcat avdekket identiteten til to attentatmenn som forgiftet en russisk avhopper i Salisbury i 2018. Våpenet var en Novitsjok, en sovjetisk militær nervegift. I forlengelsen av avsløringen av de to russiske agentene, avdekket Bellingcat også operasjonene til en av Kremls dødsskvadroner i Russland og utlandet. Dette er påskekrim på sitt beste, i tradisjonen etter John le Carré.

Har fått kritikk

Kanskje har du en onkel som tror at Arbeiderpartiet samarbeider med muslimske land for å ta knekken på den hvite rase, eller en tante som mener at Bill Gates står bak COVID-pandemien for å kontrollere folks hjerner med vaksine?

Fienden i boka er ikke bare tyranner som Bashar al-Assad, men et økosystem som strekker seg fra konspirasjonsteoretikere til profesjonell propaganda, og som Higgins kaller for det antifaktiske samfunn.

Underveis har også Bellingcat blitt skyteskive og beskyldt for å være en front for vestlige etterretningstjenester som driver informasjonskrig mot Russland. Higgins svarer at det ikke er Bellingcats skyld at nettopp Russland, gjennom sin krigføring i Syria og Ukraina, er involvert i noen av vår tids største forbrytelser.

Etiske innvendinger er kanskje vanskeligere å svare på for Higgins. Han forsvarer kjøp av opplysninger fra korrupte kilder med at målet helliger midlet, og unnlater å diskutere om han setter kildene i fare ved potensielt å blande dem inn i undersøkelser russiske myndigheter kan tolke som høyforræderi.

Optimistisk Higgins

Da demonstranter stormet den amerikanske kongressen i januar viste de hvordan løgner i sosiale medier kan lede til randen av statskupp. Et syn på kuppforsøket er at det antifaktiske samfunn er i ferd med å vinne. Internett har tappet tilliten ut av samfunnet og demokratiet ligger igjen som en tomflaske i veikanten. I framtida vil demagogiske ledere splitte og herske, godt hjulpet av milliardærene bak de største nettplattformene. Det er bare å sette seg ned og vente på neste Hitler.

Dette synspunktet kaller Eliot Higgins for «miserabilisme». Boka hans er en sammenhengende avvisning av internettpessimisme. Fakta finnes fremdeles. Mektige aktører har alltid forsøkt å dekke over sine forbrytelser. Sosiale mediers framvekst og svekkelsen av tradisjonelle medier har gitt nye muligheter for å spre løgn. Men åpne kilder innebærer også muligheter for folk som ønsker å avsløre dem. Noe denne faktatunge, men lettleste historien om Bellingcat beviser.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer