Gamle gags

Ikke alt Frode Øverli gjør, henger på greip.

Talentet Øverli har tross alderen en lang fartstid bak seg: debut i KOnK, innsmett i Norsk MAD samt ti år i Pyton (bl.a. Birger-Egil), pluss sløve vitser og Riskhospitalet i kortlivede GEEK. Han har også illustrert Friis/Bjelkes: GGG Gyldendals gode gutteguide.

Vel baserer tegneseriene seg på gjenkjennelsens kunst, men Frode Øverlis nye album, Riskhospitalet, bærer preg av gamle gags bedre ivaretatt i hans egen Pondus. Den tøtsj foppal-galskap, homofobi, puppale og mindre puppale damer kan overleve i Pondus' lukkede univers. Riskhospitalets gutturale humor derimot krever et strammere grep og overlever kanskje best som striper i bladformatet.

Men noen treffer, som når plastisk-kirurgen fjerner bandasjene rundt hodet til en pasient og ender opp med en tom papprull. Effektivt tegnet, godt fortalt og uten et ord. Verre er det kanskje at Wagners Brånhilde synger «Figaro» i operasjonssalen. Det er dessverre langt mellom de gode poengene. Brorparten er brukt før, og tross forsofne Dr. Kalinka og jordmor Rigmor Kake, to av albumets mer oppegående figurer, er dette skuffende lesning.