Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Gamle gubber - nye takter?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Jeg er ikke enig i at Forfatterforeningen er i ferd med å forgubbes.» Det sa forfatterformann Inger Elisabeth Hansen, da Dagbladet for to år siden kunne fortelle at gjennomsnittsalderen til foreningens medlemmer var 56 år. Til helga lar 48 år gamle Hansen seg etterfølge som formann av 60-åringen Karsten Alnæs. Dét er neppe et signal om at forgubbingen er slått tilbake. Men kan det likevel ventes nye takter fra formannskontoret?

  • Inger Elisabeth Hansen har gjennom sine to år som formann holdt en vesentlig lavere offentlig profil enn sin ustoppelige forgjenger Thorvald Steen. Det kan selvsagt delvis forklares ut fra personlig lynne, og et ønske om demokratisk delegering. Men vel så viktig er det nok at disse to årene har vært preget av stor usikkerhet og uro rundt bransjeavtalen - selve grunnloven for det litterære Norge. Den norske Forfatterforenings medlemmer er de som har mest å tape på en forrykking av den delikate balansen denne avtalen regulerer. Dette har tvunget Forfatterforeningen inn i en defensiv rolle, der det først og fremst har vært om å gjøre å holde på de godene en har tilkjempet seg tidligere - fastpris, standardkontrakter osv. - og i mindre grad har vært aktuelt å komme med nye, reformerende utspill.
  • Parallelt med denne sterke vektleggingen av avtalesolidaritet og kollektive løsninger, har det imidlertid også skjedd en utvikling i stikk motsatt retning: Unge, nyankomne forfattere er i stadig sterkere grad oppmerksomme på sine roller som selvstendige medieaktører. Med et bevisst og gjennomtenkt forhold til sin offentlige framtreden og en åpen holdning til massemedienes evige behov for nye stjerner, lar de seg villig eksponere i alle kanaler. En slik individualisme lar seg dårlig forene med felles innsats for felles løsninger.
  • Med en forfatterrolle i endring og et avtaleverk under press, står utfordringene i kø for Forfatterforeningens nye ledelse. Plusser en på med Internett og digitaliseringens uthuling av opphavsrettighetene - samt de permanente trusler mot den litterære ytringsfrihet - er det åpenbart at behovet for en ny offensiv er til stede.
  • For én ting er sikkert: Den som står bom stille, blir før eller seinere påkjørt bakfra - av utviklingen. Det gjelder ikke minst for gamle gubber.