Gamle i solnedgangen

Kompisfilm for de kresne, med overtoner av western og undertoner av poesi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Det er et praktfullt western-anslag i den franske filmen «Mannen fra toget». Den ensomme revolvermannen kommer til den utdødde småbyen med toget. Han skritter over den tomme perrongen, går langsomt gjennom øde gater og stiger inn på byens - nei, ikke saloon - apotek. Han trenger aspirin.

Der treffer de to hovedpersonene i Patrice Lecontes poetiske kompisfilm hverandre. Johnny Hallyday, aldrende fransk rockstjerne og Elvis-wannabe, spiller bankraneren Milan som bare skal utføre en siste jobb før han pensjonerer seg. Jean Rochefort, kjent fransk karakterskuespiller, er allerede pensjonert fra jobben som lærer. Han er omgitt av forgangen storhet: gamle møbler og malerier, litteratur og poesi.

Tilfeldigheter som vinterstengte hoteller og behov for et glass vann gjør at den tause tøffingen slår seg ned hos den pratsomme poesielskeren. Gradvis blir det tydelig at de beundrer hverandres annerledeshet. I en kostelig scene sniker verten seg inn på gjestens rom, ifører seg hans frynsete skinnjakke, lissom-skyter inn i speilet og sier på «amerikansk»: «The name is Earp. Wyatt Earp.» Han skal siden lære å skyte på blink med ekte håndvåpen av sin gjest.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer