EN ÆRE Å SNU:  Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
EN ÆRE Å SNU: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).Vis mer

Gamle karers siste ønsker

Statsråden må lytte til krigsseilerne.

Meninger

Tidligere i denne uka sto det et innlegg i Aftenposten som begynte slik: «Vi fem som skriver dette har tre ting til felles. Vi nærmer oss alle 100 år. Vi var krigsseilere under andre verdenskrig. Og vi overlevde, slik at vi kan fortelle vår historie. Ikke alle var like heldige». De fem er Charles Remø (92), Søren Brandsnes (95), Ingvald Wahl (95) og brødrene Fritjof (94) og Aksel Remø (97). På vegne av de siste gjenlevende krigsseilerne fremmer de et beskjedent ønske: En årlig bevilgning på 1.5 mill. kroner for å få fullført et register over samtlige norske krigsseilere. Det har Kunnskapsdepartementet sagt nei til.

Krigsseilerne sto fremst i den norske motstandskampen. Som gruppe hadde de også de største tapene. Fram til freden i 1945 mistet ca. 3700 krigsseilere i uteflåten livet. 473 skip gikk ned. Hjemmeflåtens tap ved krigsforlis var 1133 personer og 199 skip. Da krigen brøt ut var den norske handelsflåten verdens fjerde største med rundt tusen skip. Norske skip fraktet drivstoff, krigsmateriell og andre varer mellom allierte på alle hav. Dette fikk en avgjørende betydning for krigens utvikling. Men sjøfolkenes forhold var ekstreme, med store psykiske påkjenninger på grunn av stadige trusler fra fiendtlige ubåter, bombefly og torpedobåter.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen pekte på dette da hun i 2013 på regjeringens vegne ba krigsseilerne om unnskyldning for den behandling de ble utsatt for etter krigen. Da sjøfolkene endelig kom hjem var fredsrusen over og krigsinnsatsen ble oversett og glemt. Siden fulgte en nedverdigende kamp for å få hevet krigsskadepensjonene og opptjente hyrer fra Nortraships hemmelige fond. Mange sjøfolk fikk aldri den hjelp de hadde krav på fra helsevesenet, og sjelden den takk som var naturlig. Nå ber de siste gjenlevende krigsseilerne om beskjedne midler slik at Stiftelsen Arkivet i Kristiansand kan få opprettet et nettbasert arkiv med bilde og informasjon om samtlige av de 35000 sjøfolkenes innsats under krigen. Et slikt arkiv vil være mye mer enn et monument over en gruppe som fortjener det. Arkivet vil gi viktig informasjon til kommende generasjoner og til forskning.

Regjeringen fant ikke rom for å prioritere dette arbeidet, opplyser statssekretær Bjørn Haugstad (H). Men budsjettet er ikke ferdigbehandlet og der er ennå mulig å bevilge pengene. Hører du Torbjørn Røe Isaksen? Fem gamle karer ber deg om noe krigsseilerne har gjort seg tusen ganger fortjent til. Det er en ære å snu i denne saken.