FORNEKTERE?: Schjøtt-Pedersen, Hagen og Hegnar står eksemplarisk for gruppa mektige gubber som bruker kreftene sine på å motarbeide det grønne skiftet, snakke ned alternativer til fossil energi og så tvil om hvorvidt klimaendringer er noe Norge bør bry seg med, skriver kronikkforfatteren. Foto: David Gray / Reuters / NTB Scanpix
FORNEKTERE?: Schjøtt-Pedersen, Hagen og Hegnar står eksemplarisk for gruppa mektige gubber som bruker kreftene sine på å motarbeide det grønne skiftet, snakke ned alternativer til fossil energi og så tvil om hvorvidt klimaendringer er noe Norge bør bry seg med, skriver kronikkforfatteren. Foto: David Gray / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Klimafornektere

Gamle, mektige gubber som eter opp framtida

La Carl I. Hagen, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Trygve Hegnar ri inn i solnedgangen. Men ikke la dem ete opp framtida vår på veien.

Meninger

«2016 ble det varmeste året som noensinne ble målt på kloden», er overskriften som topper dagbladet.no 15. januar. Dagen før vier samme avis spalteplass til klimafornekteren Carl I Hagen som vil utfordre Norges samlede forskerkompetanse på klima til debatt. Det må være det 4. eller 5. oppslaget med Hagen i løpet av få uker.

Hadde Dagbladet gitt like mye plass til en 4.-kandidat på en stortingsvalgliste som krevde debatt om norsk spisskompetanse på behandling av brystkreft – fordi vedkommende mener å sitte på bedre kunnskap enn fagfolka?

VENSTRE: Rebekka Borsch, stortingskandidat for Venstre i Buskerud.
VENSTRE: Rebekka Borsch, stortingskandidat for Venstre i Buskerud. Vis mer

Svaret er nei. Spørsmålet er da hvorfor Dagbladet og resten av riksmedia hver eneste uke slipper til dem som vil trekke i tvil et av de mest analyserte og dokumenterte globale problemene i vår tid?

Problemet er ikke bare Hagen. Han er del av en større gjeng som holder Norge i et slags klimapolitisk kvelertak. Alliansen av kunnskapsfornektere og petropropagandister består for det meste av godt voksne, velstående menn i sentrale posisjoner. De med feite lommebøker, mye makt og lite framtid foran seg.

Det er disse som nå gjør et siste krampetrekk for å tviholde ved definisjonsmakten over hva slags Norge vi skal leve i. Disse mennene virker ikke interessert i fakta, meningsutveksling eller løsninger som gagner Norge.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Carl I Hagen og Trygve Hegnar står eksemplarisk for gruppen mektige gubber som bruker kreftene sine på å motarbeide det grønne skiftet, snakke ned alternativer til fossil energi og så tvil om hvorvidt klimaendringer er noe Norge bør bry seg med.

De velger hver sin vinkling, men har tilsynelatende samme mål – stoppe eller forsinke en utvikling som fratar dem det de er mest opptatt av: personlig makt og kortsiktig økonomisk eller politisk gevinst. Og de fnyser av vitenskapelig dokumentert kunnskap.

Schjøtt-Pedersen, direktør for Norsk olje og gass, er stadig ute i media med påfunn om hvor bra norsk olje er for klima, miljøet og verdensfreden. Sist ute i rekken av eventyrfortellinger fra hans side er påstanden om at et storstilt utslipp av olje i Barentshavet verken vil skade fisken eller det marine miljøet. Han bryr seg ikke om at Havforskningsinstituttet – ikke overraskende – er fullstendig uenig.

Tidligere har han omtalt norsk olje som veldig mye renere og mer miljøvennlig enn annen olje, noe som også er beviselig feil. Ikke rart mange tror at Norge bare kan fortsette å pumpe opp alt av olje og gass, med en slik jevn strøm av propaganda.

Men framtida ikke er olje, selv om næringen har vært en økonomisk lykke for landet. Vi inngår stor risiko ved å fortsatt investere i fossil energi. Dette er analysen fra finansmiljøer som følger den globale utviklingen av fornybar energi nøye.

Carl I Hagen leker på samme banehalvdel, enda mer hensynsløst. Hans strategi er å latterliggjøre klimaendringer for å gjøre comeback på Stortinget. At media ser på det mer som underholdning enn farlig desinformasjon, er Hagens lykke og klimadebattens svøpe. Hans meningsløse påstander bidrar til forvirring og splittelse i en situasjon der nasjonen bør samle seg bak en felles plan for hvordan vi møter en usikker framtid.

«En del som vet at klimaendringer er menneskeskapt, vil likevel nikke til Hagens fnys over lokale tiltak og det han kaller symbolpolitikk. En slik opportunisme får i pose og sekk; det er noe både til skeptikerne og til pragmatikerne», skrev Dagbladets kommentator Marie Simonsen om denne destruktive måten å drive politikk på.

Og så var det Trygve Hegnar. Han som har egen avis til å spre usannheter om politikere han personlig ikke liker og som er på korstog mot biodrivstoff, klimatiltak og grønt skatteskifte. Såkalte klimarealister, altså den lille gruppen pensjonerte eks-forskere som fornekter klimaendringene, slipper jevnlig til i Finansavisen for å dvele ved de samme gamle konspirasjonsteoriene om hvorfor hele resten av verden tar feil om global oppvarming.

En del av det Hegnar lirer av seg på lederplass i samme avis, hadde egnet seg som satire, for eksempel påstanden om at økt bruk av biodrivstoff vil føre til at hele skogen (!) i Norge må hogges ned. Dessverre er han for innflytelsesrik i deler av næringslivet til at man kan le av det han skriver.

Felles for disse tre og resten av gjengen er at de mest sannsynlig er fullt klar over utfordringene Norge står overfor. Antakelig er de like klar over risikoen samfunnet vårt løper ved å utsette viktige endringer og omstillinger. Hva kan da være drivkraften, annet enn at Hagen, Schjøtt-Pedersen og Hegnar muligens gir blaffen?

Det virker som om de er mindre interessert i hva som kommer etter dem og mest opptatt av seg selv og personlig gevinst. Og antakelig vil de aldri måtte stå til ansvar for handlingene sine når klimaendringene slår inn for fullt og herjer med planeten.

Effekten denne gubbebanden har, er at debattklimaet hardner til og at samfunnet vårt kaster bort verdifull tid som vi kunne ha brukt på å diskutere konkrete løsninger for å bekjempe klimaendringer og ruste Norge best mulig mot det som er i vente. Vi kunne ha diskutert norsk olje- og gassutvinning framover og Norges rolle i det globale grønne skiftet.

Men ethvert forsøk på å komme fram til en konstruktiv dialog, drukner i støy. Mens landene rundt oss omstiller seg, står mye stille her på berget.

De som kommer til å leve lenger enn fornektelsesgjengen, vil måtte betale prisen og føle konsekvensene på kroppen: ekstremvær, stigende hav, arter som dør ut eller flytter på seg, mindre mat. Det vil bli massive materielle tap som vil kunne ødelegge forsikringsbransjen og kritisk infrastruktur, svekke økonomien og gi nye flyktningestrømmer fra verdens kystområder.

Det er ingen forskningsmessig tvil om at klimaendringene er virkelig og at de er menneskeskapte. Og det er menn som Carl I Hagen, Trygve Hegnar og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som gjør at det kan gå virkelig ille.

Hvor mye lenger skal vi tillate dem å skade våre felles interesser på den måten? Hvem beskytter våre barn og barnebarns framtid mot disse folka? Det er nok nå. Vi trenger en tverrpolitisk, bred allianse av engasjerte folk som ikke lenger godtar dette kyniske spillet. Vi må stå sammen for å komme videre i vår tids viktigste kamp. Vi trenger media, næringslivsledere, investorer, kulturpersonligheter, idrettshelter, politikere, samfunnsdebattanter og vanlige folk som går sammen og parkerer klimafornekterne for godt.

La Hagen, Schjøtt-Pedersen og Hegnar ri inn i solnedgangen. Men ikke la dem ete opp framtiden vår på veien.