Gamle proggere dør aldri

Bedre enn forventet på Underworlds fjerde album.

Etter at Underworlds unge DJ-alibi Darren Emerson forsvant etter den relativt vellykkede «Beaucoup Fish», var det ikke få som begynte å avskrive det en gang så innflytelsesrike bandet.

To noen-og-førti-åringer som lefler med progressiv og litt vel mye instrumental klubbmusikk, er jo nesten som å be om juling i disse Hives-dager. Og, ja: det er lov å trekke paralleller til den gang unge punkere kom og ga gamle progmonstere som Yes og Pink Floyd juling på slutten av 70-tallet.

Selv om det blir stadig mer klart at duoen aldri kommer til å lage et album som er i nærheten av zeitgeist -mesterverket «Dubnobasswithmyheadman», er det fortsatt en del futt i Underworlds elektroniske progmusikk.

Det er vanskelig å høre forskjell på trioen og duoen Underworld, for det er fortsatt de samme lange og oppbyggende mastodontlåtene som gjelder. Forskjellen er at låtene ikke er like spennende lenger; her er det bare den flotte singelen «Two Months Off» som virkelig skiller seg ut.

Det andre har vi liksom hørt før.

I samme spor: Karl Hyde og Richard Smith i duoen Underworld fortsetter der de slapp på sittforrige album «Beaucoup Fish».