Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Gamle sanger om igjen

Dronende slåsskamppop.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: På nittitallet var det som om Yo La Tengo satt med selve inngangsnøkkelen til indiesjela. Shoegazer-kidsa lot seg forføre av bandets svermeriske dronning, britpop-kidsa elsket Ira Kaplans pent hvinende vokal, rock-kidsa satte pris på de krengende Velvet Underground-gitarene, og emo-kidsa likte de vemodige melodiene, som fikk dem til å fundere over tapt kjærlighet og tilværelsens uutholdelige letthet.

Ny og gammel

«I am not afraid of you and I will beat your ass» er både ny og gammel på en gang. Åpningssporet «Pass the hatchet, I Think I\'m Goodkind» er klassisk Yo La Tengo, der man sakte, men sikkert, lulles inn et ullteppe av feedback. «I Feel Like Going Home» er ettertenksom ligge-i-senga-og-stirre-i-taket-pop, og den nesten ni minutter lange «Daphnia» høres ut som en skjør krysning mellom Ry Cooder og Tortoise. Det er til tider veldig vakkert, men noen ganger høres det også ut som om bandet bare har tatt et par gamle låter fra «I Can Hear the Heart Beating As One» (1997) og «And then Nothing Turned itself inside-out» (2000), og dratt dem gjennom resirkuleringskverna.

Mer kommersielle

For å fornye seg, har Yo La Tengo også tatt med seg lydbildet til dans på lokalet.«Mr. Tough» sauser de sammen Chuck Berry og Scissor Sisters, «Watch Out For Me Ronnie» kunne fått rockabillyene til å ta seg en indie-svingom og «The Weakest Part» består av lettbeint tenåringspop.

Men selv om Yo La Tengo har gjort sitt beste for å forandre musikkuttrykket, tar ikke låtene samme grep om kroppen som før. Poplåtene blir fort anstrengte, og dronemelodiene mangler fryse-på-ryggen-faktoren fra tidligere utgivelser. Dermed blir Yo La Tengo denne gangen både kjedeligere og mer kommersielle.

Det er vel bare et tidsspørsmål før en av låtene dukker opp som følsom bakgrunnsmusikk på «The O.C».