Gammel historie i nytt lys

I dag har en av verdens mest omtalte sciencefiction-historier verdenspremiere. Er det samfunnskritikk, eller ren smørje?

ÅRET ER 1938 og en liten gruppe utenomjordiske vesener har invadert og ramponert området rundt New Jersey, USA. Amerikansk radio er til stede, og et samlet Amerika sitter klistret til radioapparatet. Er det virkelighet det de hører, har utenomjordiske vesener virkelig invadert kloden?

Mange trodde det de hørte, pakket kofferten og flyktet ut på landet. Andre, som bodde i nærheten av New Jersey, tok med seg rifla fra skapet og la på sprang mot slagmarken. Klodene var i krig, trodde de, men selvfølgelig var alt bare et påfunn. Et genialt stykke radioteater, basert på H.G. Wells\' roman fra 1898 «The War of the Worlds», dramatisert av en ung amerikaner ved navn Orson Welles.

I DAG, 107 år etter at romanen ble publisert, har historien kinopremiere for andre gang. Den originale filmatiseringen av «The War of the Worlds» er fra 1953, og selv om filmen fra den gang i stor grad er basert på Orson Welles\' radiodramatisering, og er flyttet fra England til USA, var regissøren Byron Haskin tro mot H.G. Wells\' opprinnelige mening med historien. Spørsmålet er om Steven Spielberg, med sin versjon, vil våge det samme?

-  Det aller verste som kan skje er hvis Tom Cruise redder verden, sier en av Norges mest anerkjente sciencefiction-forfattere Tor Åge Bringsværd, mens han trekker opp en bunt medbrakte reddiker.

Hadde dette vært et portrettintervju med den 66 år gamle forfatteren, kunne man skrevet at Bringsværd skriver like sprøtt og godt som de reddikene vi konsumerer, og at han akkurat har satt siste punktum i sin femtende roman.

-  I boka til Wells er mennesket helt hjelpeløst. Historien er en ren kritikk av det arrogante britiske imperiet og det britiske myndigheter bedrev mot slutten av 1800-tallet. H.G. Wells prøvde å tydeliggjøre og beskrive hvordan det føltes å være den svake part.

Ifølge Bringsværd er det nemlig helt klart hva science fiction egentlig handler om.

-  Hvis jeg skal forklarer det veldig enkelt: science fiction er den eneste samfunnskritiske litteraturen jeg vet om. Alt annet er basert på, og bare opptatt av, gutt/pike-scenarioet. Du vet, kjærlighet og savn og alt det der.

-  Men hva er egentlig science fiction?

-  Vel, science fiction stiller hypotetiske spørsmål, sier Bringsværd. Hvordan vil det gå, hva ville du gjort hvis, og så videre. Og for å få det til må man ha avstand. Står man med nesa inntil et maleri ser man ikke annet enn prikker og farger, ikke sant?

Derfor tar sciencefiction-regissører og forfattere grepet ved å bruke de ukjente andre. De reiser til framtida, slik som for eksempel Ridley Scott gjorde da han skapte historien til Bladerunneren Deckard, spilt av Harrison Ford, i filmen «Blade Runner» fra 1982. Eller til en fjern galakse, slik som hos George Lucas med sine «Star Wars»-filmer. Det mange ikke tenker på er at også filmer som Stanley Kubricks «A Clockwork Orange» fra 1971, eller for eksempel Michael Gondrys «Eternal Sunshine of the Spotless Mind», fra 2004, er science fiction, for det er de så absolutt.

-  Science fiction er for meg fantastisk litteratur, eller fantastisk film. Fortellinger som griper rett inn i samtida de er skrevet i, og som bruker uvirkelig teknologi og liknende for å tydeliggjøre, forklarer Bringsværd.

HAN SPØR videre.

-  Tror du George Orwell med sin bok «1984» var ute etter å spå hvordan samfunnet ville se ut i 1984? Nei, svarer Bringsværd selv. Han beskrev 1948, ikke sant. Snudde bare på tallene for å skape avstand.

-  Men er det ikke et faktum at mye av det vi ser på film og TV i dag, mangler den samfunnskritiske brodden du beskriver? Jeg tenker da på tv-serier som «Babylon 5» og filmer som «Independence Day»

-  Mye av det er laget for fjortenåringer. Folk vil jo bare underholdes, og færre setter pris på noe som får dem til å tenke. Litt frustrerende for folk som er glad i god film, men selvfølgelig finnes det et bredt unntak også. I en bokhandel finnes det alltid en haug med dårlige bøker.

-  Det er premiere på Spielbergs versjon i dag, tror du hans tolkning vil oppfattes som samfunnskritikk?

-  Det kan bli en skikkelig smørje. Men samtidig kan Spielberg bruke historien til å si noe om hvordan Vesten ser på den tredje verden. Hvordan det er å være de hjelpeløse andre.

FORFATTER: Tor Åge Bringsværd.
KLODEKRIG: Tom Cruise har hovedrollen i Steven Spielbergs versjon av «The War of the Worlds». I Norge har filmen fått tittelen «Klodenes kamp». Hvilken klode som vinner? Den med flest skitne knep, selvfølgelig.