Gammel Iron & Wine-kjærlighet ruster ikke.

Texas-estetikk og Vest-Afrikanske rytmer.

Gammel Iron & Wine-kjærlighet ruster ikke.
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: Sam Beam markerte gjennom 2007-utgivelsen «The Shepherd's Dog» et ønske om å utfordre lofi-tekoppmelankolien han hadde for vane å servere på sine første to album.

Når Beam nå følger opp med fjerdealbumet «Kiss Each Other Clean» kan det imidlertid se ut som at han ikke synes han dro den langt nok ut sist gang, ettersom Kristin Stewart i mellomtiden valgte ei av låtene hans til å akkompagnere den første «Twilight»-filmens mest cheesy scene.

For der mannen med det viltgroende skjegget tidligere klimpret avgårde på kassegitaren, med et og annet sjarmerende feilgrep, brøyter han nå på med synther, skrikende saksofoner og Vest-Afrikanske rytmer. En effektiv turn off for potensielle vampyrbeilere, men ganske spennende for oss vanlige dødelige.

Beam er også en sublim låtskriver. Texas-estetikken og den levende, men enkle, lyrikken gjør at han ikke bare kniver med Will Oldham om å være sin generasjons Townes Van Zandt - han er også folkpopens Cormac McCarthy. Bevis? Sjekk ut den karibiskinspirerte psykedeliarockeren «Rabbit Will Run».

Gammel Iron & Wine-kjærlighet ruster ikke.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer