Grenseløs ungdomsdyrking: Hvor har stoltheten over å bli eldre blitt av?
Grenseløs ungdomsdyrking: Hvor har stoltheten over å bli eldre blitt av?Vis mer

Gammel, men full av visdom!

Jeg savner respekt for eldre mennesker.

Meninger

Da jeg fylte 50 år fikk jeg høre av flere at jeg nå var kommet i reparasjonsalderen. Da jeg lurte på hva de mente, ble det slått fast jeg i hvert fall ikke bør kaste bort tid på flere jobbsøknader, da jeg ikke lenge var attraktiv på arbeidsmarkedet. Jeg synes samfunnets holdning til aldringsprosessen virker arrogant og nærsynt!

De geografiske, kulturelle og sosioøkonomiske forskjellene mellom Norge og mange utviklingsland er store. Men hvis det fins et område der personer med minoritetsbakgrunn kan lære nordmenn noe, så er det på dette feltet! Det skyldes først og fremst at menneskene i disse landene har et helt annet syn på aldringsprosessen enn folk flest i den vestlige verden. I den vestlige verden sies det ofte at de mellom 30 og 45 år er i sin beste alder. Medier og reklame er preget av denne formen for ungdomsdyrking. Dette har blant annet ført til at folk gjør hva som helst for holde seg ung lengst mulig!

Hvor har stoltheten over å bli eldre blitt av?

Dette står i kontrast til Ghana, hvor jeg opprinnelig kommer fra, der eldre mennesker bli høyt respektert. Er du over 50 år anses du å ha massevis av livserfaring, og inntar lett rollen som en mors- eller farsfigur som ungdom ser opp til. Dette gir de eldre en sterk posisjon i familien og ute i samfunnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Storfamilien er den viktigste familieenheten. Her bor flere generasjoner sammen. Alder er ingen hindring med hensyn til å delta aktivt i samfunnet, selv etter at man slutter å jobbe. Man inntar da en annen rolle, nemlig som familiens overhode. Denne tar viktige avgjørelser, løser krangler og gir råd. Eldre kvinner får ofte rollen som barnevakt og gir sine råd til familiens beste.

Denne kontakten mellom unge og eldre påvirker holdningene til alderdommen i en mer positiv retning. Eldre mennesker nyter stor respekt i samfunnet, og de unge rådfører seg svært ofte med dem før de tar viktige avgjørelser. I den vestlige verden innehar de eldre i liten grad roller som kloke personer vi bør lytte til. Det er det motsatte av hva jeg har lært; eldre er absolutt verdt å lytte på. Da jeg arbeidet i hjemmetjenesten for noen år siden, fikk jeg et godt forhold til mange eldre mennesker gjennom en grunnholdning preget av respekt og ydmykhet. Dette fordi jeg er oppdratt i et samfunn med et helt annet syn på eldre. Deres livserfaringer og visdom ble verdsatt, og det var nesten utenkelig å se på deres kunnskaper som gammeldagse og ubrukelige.

Eldre representerer store ressurser som kommer til nytte i ulike deler av det norske samfunnslivet. Mange har sterkt engasjement, og deltar på ulike arenaer. Det jeg savner mest er respekten overfor disse. Hvordan kan vi gjenreise denne respekten?

De siste årene har en del organisasjoner blitt stiftet med formål å tale deres sak. På grunn av endringer i pensjonssystemet dukket blant annet et nytt begrep opp i samfunnsdebatten: «Det store eldreranet». Partiene beskyldte hverandre for å svikte pensjonistene. Fra land og strand dukket flere talsmenn for de eldre opp. FrPs landsstyre utnevnte Carl I. Hagen til eldregeneral i 2009. Hagen fikk i oppdrag å opprette seniorlag, som skal drive valgkamp for mer pensjon til de eldre.

Disse og andre tiltak er bra, men jeg er ikke sikker på om dette er nok til å gjenreise respekten overfor samfunnets klokeste generasjon. Det må nok en hel holdningsendring til! Når folk begynner å innse at de eldres livserfaringer er viktig, og at deres kunnskaper ikke er gammeldagse og ubrukelige, da begynner vi å snakke om respekt. En ting er sikkert, samfunnet ville ha vært mye fattigere uten dem.