BOK: Ingen krimvår er komplett uten ei ny bok om Erlendur, Elínborg og Sigurður Óli, de tre drapsetterforskerne i Reykjavík-politiet. Og som vanlig når det dreier seg om innesluttede Erlendur, skal det graves i en gammel og glemt sak.

Skjelett i lenker

«Vannet» er Indriðason fjerde bok på norsk, og som tittelen antyder dreier det seg denne gangen om et mystisk funn i en innsjø. Vannstanden i Kleifarvatn ved Reykjavík synker stadig og uforklarlig, og en morgen har det sunket så mye at en hodeskalle kommer til syne. Den viser seg å tilhøre et skjelett som er lenket fast til en russisk radiosender. Skjelettet har antakelig ligget i vannet i mer enn 30 år, og det forenkler ikke akkurat etterforskningen. Men Erlendur, som fortsatt har traumer etter at broren ble borte i fjellet for snart 50 år siden, tar utfordringen og begynner å nøste i det lille de har av tråder. Likevel er det mange blindspor å rote seg bort i, og lenge synes de ikke å komme av flekken.

Unge kommunister

Bokas andre hovedperson er en til å begynne med navnløs mann, som i sin ungdom ble frelst av kommunismens idealer. Han og flere andre idealister dro til Leipzig i daværende Øst-Tyskland for å studere, men studentlivet var ikke fullt så gledelig når man samtidig skulle være rettroende sosialist. At han har noe å gjøre med skjelettet i Kleifarvatn er innlysende, men Indriðason spiller med kortene tett inntil brystet og avslører ingenting for tidlig. Det er ikke nervepirrende action som preger en Indriðason-krim, handlingen skynder seg langsomt fram og er ispedd de vanlige tilleggsingrediensene: Erlendurs besøk hos sin gamle og mystiske sjef Marion Briem, hans stadig like kompliserte forhold til sine to skakkjørte barn, og det som kan være begynnelsen på en romanse med gifte Valgerður. Dessuten skal kollega Elínborg gi ut kokebok, en begivenhet vi også får ta del i. Alt i alt en både spennende og passelig trivelig krim.