Gammel raddis på 28

Marion Hagen debuterte som forfatter i år. Hun er 28 år, men beskriver seg selv som en «gammel radikaler».

Sex. Fokuseringen på nettopp dette temaet overrasker og irriterer Marion Hagen, som i høst debuterte med «Akt». For romanen handler om mer. Mye mer.

- Jeg skjønner ikke helt hvorfor det vekker sånn oppsikt at jeg skriver om sex. Vi lever jo i et sexfiksert samfunn, sier Marion Hagen oppgitt.

- Jeg synes det er litt kjipt med denne fokuseringen. Det er også ganske kjedelig for familien min, sier hun - og lurer på om det hadde blitt like mye oppstyr om en mannlig forfatter hadde skrevet det samme.

Dagbladets utvalgte litteraturtalent for neste år drev med teater før hun på alvor begynte å skrive. Hun har blant annet gått på Desmond Jones' skole for fysisk teater i London.

Radikaler

- Det hender jeg savner det å drive med teater når jeg snakker med teatervenner. Hvis det stopper opp med skrivingen, kommer jeg sikkert til å gjøre litt mer teater igjen, sier Hagen.

- Selv om det er stor forskjell på å drive med fysisk teater og å sitte og skrive, handler det jo i stor grad om det samme: Å fortelle historier.

- Har du et prosjekt?

- Ja, jeg prøver å ta pulsen på samfunnet og samtida. Jeg ønsker å fortelle om den tida vi lever i. Jeg gir en stemningsrapport gjennom historier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den 28 årige forfatteren beskriver seg selv som «en gammel radikaler».

- Jeg mener masse om mye forskjellig. Jeg synes det er interessant å se hvordan vi forholder oss til samfunnet og til livet. Jeg prøver å legge inn en - ikke kritikk - men en slags vekker. Prøver å få leseren til å se noen andre perspektiver. Men, jeg kritiserer ikke. Vi er samfunnet, jeg kan ikke kritisere oss. Vi tar alle del i samtida. Og alle må ta ansvaret.

Marion Hagen blir irritert over all hylingen omkring den ny-feministiske bølgen, spiseforstyrrelser og skjønnhetshysteriet. Hun forteller at hun alltid har vært engasjert, og deltatt i diverse organisasjoner og demonstrasjonstog. Det er det ikke vanskelig å tro på.

- Hvis vi er uenige, må vi gjøre noe. Vi kan ikke bare sitte og klage. Vi trenger ikke være slave av vår egen tid. Jeg ønsker å skape en bevisstgjøring av hvordan vår tid er og av livene vi lever. Jeg tror vi er redde for å ta valg - som kan få konsekvenser for resten av livet. Vi er så forferdelig opptatt av å realisere oss selv.

- Lever vi et slags venteliv?

- Helt klart. Vi venter på at livet skal begynne, på at livet skal ta av. Vi klarer ikke å bli voksne, vi er redde for å kjede oss, redde for å bli satte. Resultatet er at vi kjeder oss, samtidig som forventningene til livet og kjærligheten bare blir større og større.

Ny roman

Dette er hun altså opptatt av. Og høstens debutant er allerede i gang med en ny roman. Med den fortsetter hun sitt prosjekt.

- Jeg skriver om at så mange har psykiske problemer, at de trenger hjelp av psykolog og piller. Jeg prøver fremdeles å ta pulsen på samfunnet og samtida.

Hagen sitter i kontorfellesskapet Screenwriters i Oslo - sammen med etablerte forfattere som Erlend Loe og Nikolaj Frobenius. Hun synes det er godt å ha kolleger, noen å drikke kaffe og prate med.

- Vi har noen gode samtaler, ofte stilles det spørsmål som setter en inn i andre tankebaner. Det er nyttig. Jeg har ikke brukt de andre som lesere foreløpig. Den første teksten jeg viste dem var vaskeseddelen. Da var boka helt ferdig. Men de likte vaskeseddelen, ler Hagen.

PÅ EGET KONTOR: Debutanten Marion Hagen sitter i kontorfellesskapet Screenwriters og skriver på roman nummer to.