Gammeldags eventyrballett

Et høyt og hjertelig barnegjesp fra 11. benk avsluttet Nasjonalballettens nye gammeldagse familieforestilling på premieren. Men Pinocchio selv er en hjerteknuser, glimrende tolket av Keiko Amemori. Sett gjerne av en kveld, bare husk barnevakt.

I Nasjonalballettens 40-årige historie har bare tre norske koreografer fått muligheten til å skape dans i stort format, sitt eget helaftens danseverk.

I dette perspektivet er urpremieren på Arne Fagerholts nye versjon av «Pinocchio» en begivenhet han, og ikke Den Norske Opera, kan være stolt av.

Når nå en ny generasjon endelig slipper til, skulle man tro koreografen hadde både noe nytt og noe personlig i så vel tema som formspråk å vise vår tids publikum.

Arne Fagerholts «Pinocchio» har mange vakre sekvenser, byr på mye klassisk dans som er pen å se på fordi den er nydelig utført. Men det er jo forskjell på folk, og ikke bare folk. En katt og en rev beveger seg ikke likt, men karakteristisk. Og selv et symbol som en god fe må få en egenartet karakter, skal hun bli bærekraftig. Rollelisten vrimler av høyst ulike personer og dyrearter, hver enkelt har, eller burde ha, sin bestemte funksjon i handling, miljø og plass i scenebildet. Mye blir likt når formspråket er så konvensjonelt, det er synd når Antonio Bibalos storartete musikk er så inderlig rik på originale forslag.

Scenografisk eventyr

Her er det John-Kristian Alsakers store skapende fantasi som gjennom scenografi og kostymer fanger opp musikken og driver handling og drama i fint samspill med Kristin Bredals lysdesign. Gode dansere som Ingrid Lorentzen og Jeannette Hansson bidrar med klare, personlige tolkninger, mens Richard Suttie som Pinocchios «far», treskjæreren Gepetto, er helt anonym. Fagerholt lar ham ikke engang få skape tredokka. Midtpunktet og selve lyspunktet er Pinocchio selv. Glimrende danset av Keiko Amemori, sitrende uttrykksfull, spill levende gjennom alle viderverdigheter. Et lite koreografisk mesterverk som viser hva Arne Fagerholt har av talent som dansedikter, hva han kan - og hva han vil, når han altså virkelig vil.