Anmeldelse: Lars Lillo-Stenberg - «Synger Grieg med Bugge»

Gammelmodig og tamt

Lars Lillo-Stenberg har dykket ned i Grieg-universet. Var det nødvendig, da?

SYNGER GRIEG: Lars Lillo-Stenberg har vært i studio sammen med Bugge Wesseltoft og noen flere for å spille inn 14 Grieg-sanger. Foto: Agnete Brun
SYNGER GRIEG: Lars Lillo-Stenberg har vært i studio sammen med Bugge Wesseltoft og noen flere for å spille inn 14 Grieg-sanger. Foto: Agnete Brun Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Synger Grieg med Bugge»

Lars Lillo-Stenberg

Viser

Utgitt: 2021
Plateselskap: Drabant Music

«Respektfulle, men enkle og sedate tolkninger av Griegs musikk.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Coronaen gir seg mange «rare» utslag. Noe må man gjøre, og produktiviteten og inneaktivitetene blomstrer. Med konsertstopp og deLillos på vent, har Lars Lillo-Stenberg gått (i hovedsak) over 150 år tilbake i tid og «frisket opp» Edvard Grieg. Han går ordentlig inn i rollen, og har til og med fått hjelp til å dresse seg opp som komponisten.

Det er litt i tida, dette. For bare ei uke siden kom Knut Reiersrud Band og KORK med et utmerket album der de har oppdatert to av Dvorak og Beethovens symfonier.

SMS

Lillo-Stenbergs prosjekt startet med en SMS til Bugge Wesseltoft med spørsmål om de skulle gjøre ei ny plate sammen. Samarbeidet mellom dem er for øvrig langtifra nytt, blant annet var de sammen om nyinnspillinger av kjente Oslo-sanger for 21 år siden. Noen år før det igjen tok Lars for seg «Skolens sangbok» på albumet «Å, var jeg en sangfugl», han har tolket Prøysen og han har satt melodier til Edvard Munch-tekster.

På «Synger Grieg med Bugge» har Lars og Bugge forenklet Griegs musikk ned til et enkelt gitarkomp og medprodusent Bugges veltilplassede og -proposjonerte pianotoner. Pluss noen gjester, da.

Ellen Andrea Wang er hentet inn på bass, mens Emilie Christensen, Ingeborg Maria Mohn og Julia Witek i No. 4 korer. Mary Erskine, som Lars opplevde på en liten klubb på ferie i Edinburgh for noen år siden, sa ja til prosjektet og bidrar med sang og cello på sju av låtene. Stian Cartensen tryller med «Jeg elsker dig» på steel-gitaren. Det er en sang Lars husker at han sang for full operahals ut i øverommet på musikklinja på Foss videregående skole.

Grieg-samling

Tanken om albumet startet i fjor etter et dykk inn i oldemor Ingeborg Stang-Lunds komplette, skinninnbundne samlinger av Griegs sanger fra 1907, utgitt etter komponistens død samme år.

Det er gjort før, blant annet ga Ketil Bjørnstad og Ole Paus i 2007 ut «Kildens bredd» med Grieg-sanger og andre av «de gamle» som Ole Bull og Rikard Nordraak. Trenger vi flere versjoner av «Der skreg en fugl», som også Solveig Kringlebotn tolket vakkert på plate året etter? Her har den fått et litt rotete arrangement.

Og - har disse tekstene noe å si oss i dag?

Friheter

Lars har tatt seg noen friheter med musikken til Grieg og tekstene til de store – som Aasmund Olavsson Vinje, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Arne Garborg, Vilhelm Krag og H.C. Andersen.

Han har vært litt «frekk» og oppdatert språket her og der, blant annet etter å ha rådført seg med Språkrådet. Vinje og Garborg er dessuten oversatt fra nynorsk til bokmål.

I Lillo-Stenbergs ånd

Sjøl er deLillos-sjefen ikke akkurat kjent for å være spesielt moderne i språket. «Atter er hegg et blomstrende tre, så hvit som en morgen» fra «Våren» (A.O.Vinje) er jo strengt tatt en tekst han sjøl kunne skrevet - også i 2021. Tekstene er fortsatt både gammelmodige og naive, men det er vanskelig å unngå med godt over 150 år gamle sanger. Her drysser det ord som «smukt», «sødme», «hildring», «hjertens kjær» og nevnte «atter» (et ord som fikk sin renessanse med deLillos' «Neste sommer»).

Respekt og ærbødighet

Nettopp derfor føles det naturlig at det er akkurat Lillo-Stenberg som gjør noe som dette. Det er gjort med respekt og ærbødighet. Ikke minst gjelder det avsluttende «Ved Rondane», som har en verdighet som får den til å stå fram i all sin enkelhet. Men i totaliteten trekker det likevel ned at han tilsynelatende angriper sangene på samme, ofte nedstrippete, måte hver gang han går inn i et sånt prosjekt. Derfor blir ikke disse versjonene viktige. På den mer kuriøse siden kan jeg trekke fram «Hun er så hvid» (tekst av H.C. Andersen etter et russisk folkedikt): «Nu er hun død, min hjertens kjær / langt mere hvit hun smiler der / nu er hun død. O hjertegru / og mer jeg elsker henne nu».

Ensformig

Lars synger kontrollert og så pent han kan. Samtidig blir det noe ensformig og i overkant dannet og kanskje til og med sedat og tamt over dette. Med tanke på hvor vellykket for eksempel grepet med Carstensens steel-gitar i «Jeg elsker dig» er, slår det meg at dette kunne blitt mer spennende om de svært så enkle arrangementene hadde blitt utvidet og løftet på flere av låtene - som i lystige «Turisten» (med tekst av John Paulsen). Ja, hvorfor ikke «dra på litt» og «fornye skikkelig»?

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer