Gammelt «Medienytt»

Jeg skal ikke slakte «Medienytt» fordi «Medienytt» slaktet Akersgata, selv om lysten i høyeste grad er til stede. Det er få yrkesgrupper som tar kritikk så dårlig som oss journalister. Det vet sikkert Live Stensholt og resten av redaksjonen i det nye programmet i NRK TO. Og de ville kanskje gjøre det klart at de er i gang med et kritisk og selvkritisk søkelys mot presse og kringkasting fra første innslag. Mer kritisk enn dokumentert, og dessverre ganske forutsigbart. Som seminarer i presseetikk der kulturskribentene hever stemme og øyenbryn mot de unge kriminalreporterne. De som ifølge alle myter går over lik når det skjer mord eller store ulykker.

Psykiatri

Det var et nødvendig hjertesukk fra en av besetningen om bord på «Sleipner», da Mette Jensen fortalte om hvordan hun hadde opplevd pressen etter tragedien. Men hjertesukket var ikke tilstrekkelig til den anklagen programmet reiste mot reporternes oppførsel under og etter ulykken. Det ble bare en gjentakelse av myten om journalister som gribber. Uten et eneste eksempel på overtramp. Riktignok underbygd av en spørreundersøkelse foretatt av krisepsykiatere. Men de har i alle år sett det som en hovedsak å hindre at noen som har vært utsatt for noe som helst, skal snakke med journalister. Så det var kanskje ikke så dumt å hente inn lederen av Norsk Journalistlag, Olav Njaastad, for å diskutere medlemmenes oppførsel. NJ tilbød jo reportere som hadde vært på åstedet for togulykken på Åsta, krisehjelp. Så feilfrie er vi ikke. Verken som individer eller organisasjon.

Pressemakt

Ronald Bye slo fast at pressen har makt uten ansvar. Som den britiske statsministeren Stanley Baldwin slo fast for 70-80 år siden. Om The Times, eller hvilken avis det nå var. Han leste dem uansett ikke. Men er det virkelig noen som mener og tror at Aftenposten tok knekken på Thorbjørn Jagland? Eller var det VG? Programmet manglet dessverre perspektivet i den saken. Det ble brukt atskillig hardere skyts mot Anne Enger Lahnstein i 1994 og etterpå. Men det prellet av. Det hadde kanskje vært mer fruktbart å stille spørsmål om når pressen har makt.

For Jagland-saken ble framstilt som om norsk presse plutselig har sluttet å referere. Stortingsreferatene forsvant for 25 år siden og rettsreferatene ti år etterpå. Ingen savner dem bortsett fra stortingsrepresentantene og advokatene. Og en og annen professor i rettssosiologi eller juss, som sikkert kommer i neste program.