Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Gammelt nytt om krigen

OKKUPASJONSHISTORIE: Ingerid Hagen og Jon Jerstad forlanger i en kronikk 3. juni intet mindre enn en ny nasjonal renselsesprosess og en omskriving av krigshistorien. Vi (det går ikke frem av kronikken hvem dette «vi» er) er preget, hevder de, av en nasjonal fortielseskultur som angivelig dekker over «svik og intoleranse overfor annerledes tenkende». Denne renselsesprosessen vil, forskutterer forfatterne, utløse sinne og irritasjon fordi «vi» er flasket opp med en eventyrfortelling om krigen. De antyder sågar at det vil bli regnet som landsforræderi å hevde slike påstander som at Arbeiderpartiet var ansvarlig for at 9. april kunne skje og at Quisling ikke hadde noen rolle i det tyske angrepet. Så vidt jeg vet har aldri noen journalist eller historiker blitt trukket for retten i fredstid pga sine oppfatninger. En annen sak er at det å hevde at Quisling ikke hadde noen rolle i det tyske angrepet, er historiefaglig svært problematisk. Begge de store biografiene av Oddvar Høidal og Hans Fredrik Dahl, dokumenterer inngående Quislings innsats i forbindelse med planleggelsen av overfallet på Norge.

KRAVENE OM ærlighet, sannhet og modenhet i omgang med egen krigshistorie er alltid relevant, men Hagen og Jerstad er da med respekt å melde ikke de første eller eneste som har fremsatt dem? I alle fall de siste 10- 15 årene har det vært et eksplisitt ideal blant historikere å utfordre nettopp nasjonale myter og illusjoner. Knapt noe hendelsesforløp er så grundig gjennomanalysert, debattert og gjort til gjenstand for ulike tolkninger som forspillet til 9. april, i alle tiår etter 2. verdenskrig. Mener Hagen og Jerstad at Arbeiderpartiets angivelige behov for å røyklegge Nygaardsvoldregjeringens svakheter og manglende evne til å manøvrere i et utenrikspolitisk urent farvann - både etter krigen og fortsatt i dag - kveler den historiske debatten?

ET ANNET PUNKT som Hagen og Jerstad hevder ligger under fortielsens slør er den økonomiske kollaborasjonen. Det mangler fortsatt en systematisk, vitenskapelig fremstilling av dette for hele landet og for alle bransjer, men temaet er drøftet hos mange, for eksempel i Orkla- historien til Knut Sogner, i Norgeshistorien til Even Lange, i Ketil Gjølme Andersens bidrag om Hydro, samt Guri Hjeltnes, hverdagshistorie i Norge i krig. Dag Ellingsens bok om krigsprofitørene og rettsoppgjøret kan også nevnes. Et nyere bidrag er Marianne Neerland Soleims doktoravhandling om de sovjetiske krigsfangene som ble brukt som slavearbeidskraft i tyskernes oppbygging av infrastrukturen i Norge. Ingerid Hagens egen hovedfagsoppgave om Hydro og de tyske lettmetallplanene er også et bidrag i så måte.

KOMMUNISTENES innsats i motstandskampen, og deres bruk av sabotasje som kampmiddel i en tidligere fase enn Milorg, mener forfatterne også er fortiet. Dette er gammelt nytt. Historiker Lars Borgersrud har levert flere vektige bidrag som dokumenterer dette, også om den manglende anerkjennelsen og sammenhengen dette hadde med den kalde krigens fiendebilde.

MOTSTANDSBEGREPET som Hagen og Jerstad legger til grunn for å marginalisere Milorg, ekskluderer etter min mening langt viktigere former for motstand med langt flere deltakere som risikerte eget liv og helse. Den illegale presse, de 41 store organisasjonenes protest mot okkupasjonsstyrets angrep på rettsstaten i mai 1941, kirkekampen, skolekampen - der tusenvis av lærere, foreldre og elever protesterte med eget navn og under personlig risiko - studentene, som i 1943 protesterte mot nazifiseringen av universitetet - 650 av dem betalte prisen i form av et og et halvt års fangenskap i Tyskland. Summen av denne holdningskampen førte til at det norske samfunnet gikk inn i etterkrigstiden med en langt mer konsolidert tilslutning til demokratiske verdier enn tilfelle var før krigen. At Arbeiderpartiet lenge dominerte partipolitikken, og til en viss grad satte dagsorden også for oppfattelsen av den nære krigshistorien, betyr ikke nødvendigvis at andre stemmer ble forfulgt.

JEG TREKKER ikke dette frem for å kolportere motstandsmytologi som også min generasjon kan sole seg i - eller for å tviholde på en nasjonal fortelling som «vi» alle i følge forfatterne er indoktrinert i, men fordi dette er kjensgjerninger som også hører med i det store bildet og de mange fortellingene om denne perioden. Her hører for eksempel også de 5000 frontkjemperne og de 50.000 NS medlemmene med. Hagen og Jerstad etterlyser en omskriving av historien. De fleste historikere vet at historieforskning alltid innebærer en stadig revidering av tidligere oppfatninger i brytning mellom ulike syn. Ny erkjennelse må baseres på nitid kritisk etterprøving av tidligere forskning, fremsatte påstander, kilder og et mangfold av faktorer. Nye synteser om okkupasjonstiden bør baseres på undersøkelser av litt flere aktører enn Svein Blindheim - selv om portrettet av ham absolutt er av interesse og hører med i den store mosaikken av fortellinger. Det vi trenger er flere slike historier som kan gi oss flere nyanser, ikke bare sette et innbilt svart-hvitt bilde på hodet - det blir fortsatt bare hvitt- svart.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling